Nord-Korea, eller Den demokratiske folkerepublikken Korea (DPRK), er en av verdens mest lukkede og isolerte stater. Landet ligger på den nordlige delen av Koreahalvøya, med Kina og Russland som naboer i nord og Sør-Korea i sør. For å forstå dagens Nord-Korea må vi se tilbake på landets turbulente historie, fra kolonisering under japansk styre til dagens diktatur under Kim-dynastiet.

 
Japansk kolonisering (1910-1945)

Fra 1910 til 1945 var Korea underlagt japansk styre. Japan okkuperte Koreahalvøya etter flere tiår med økende kontroll og annekterte formelt landet i 1910. Under japansk styre ble koreanerne utsatt for hard undertrykkelse, tvangsarbeid og assimilering. Koreansk kultur, språk og identitet ble forsøkt visket ut, og mange koreanere ble tvunget til å jobbe i Japans krigsindustri eller som "komfortkvinner" for den japanske hæren.

Historisk sett er derfor Japan en av de store fiendene etter hva de gjorde mot den koreansen befolkningen.

Den japanske okkupasjonen endte i 1945 da Japan kapitulerte ved slutten av andre verdenskrig. Dette etterlot Koreahalvøya i et maktvakuum som snart skulle deles mellom to stormakter: USA og Sovjetunionen.

 
Delingen av Korea og Korea-krigen

Etter Japans kapitulasjon ble Korea delt ved den 38. breddegrad. Sovjetunionen tok kontroll over den nordlige delen, mens USA tok kontroll over sør. Dette skulle bli starten på den vedvarende konflikten mellom Nord- og Sør-Korea.

I 1948 ble to separate stater formelt etablert: Den demokratiske folkerepublikken Korea i nord og Republikken Korea i sør. Kim Il-sung, som hadde kjempet mot japanerne under okkupasjonen, ble utnevnt til leder i nord og la grunnlaget for et kommunistisk regime med støtte fra Sovjetunionen og Kina.

Korea-krigen brøt ut 25. juni 1950 da Nord-Korea invaderte Sør-Korea i et forsøk på å samle halvøya under kommunistisk styre. USA, under FN-flagg, intervenerte til fordel for Sør-Korea, mens Kina og Sovjetunionen støttet Nord-Korea. Krigen varte til 1953, da en våpenhvile ble inngått, men en fredsavtale ble aldri undertegnet. Dermed er Nord- og Sør-Korea teknisk sett fortsatt i krig.

 
Kim-dynastiet: En familie i maktens sentrum
Siden etableringen av Nord-Korea har landet blitt styrt av Kim-familien, ofte referert til som Kim-dynastiet. Kim Il-sung, den første lederen, grunnla juche-ideologien, som vektlegger selvforsyning og nasjonal stolthet. Etter hans død i 1994 tok hans sønn, Kim Jong-il, over makten. Under Kim Jong-ils styre ble Nord-Korea ytterligere isolert, og økonomien sørget kraftig.

I 2011 overtok Kim Jong-un, Kim Jong-ils sønn, som landets leder. Kim Jong-un har fortsatt å styrke militæret og utvikle landets atomvåpenprogram, noe som har ført til økende spenning med USA og det internasjonale samfunnet.

 
Konflikten med USA

USA har vært Nord-Koreas erklærte hovedfiende siden Korea-krigen. Regimet i Pyongyang bruker fiendebildet av USA som et sentralt element i sin propaganda. Dette fiendebildet rettferdiggjør militæropprustning og opprettholder en følelse av ytre trussel blant befolkningen. Nord-Korea beskylder USA for å true landets suverenitet og for å stå bak Sør-Koreas eksistens.

Spesielt har Nord-Koreas utvikling av atomvåpen og langtrekkende missiler skapt frykt for en konflikt. Gjentatte forsøk på diplomati, inkludert toppmøter mellom Kim Jong-un og tidligere amerikanske presidenter, har foreløpig ikke resultert i noen varige avtaler.

 
Befolkning og hovedstad

Nord-Korea har i dag en anslått befolkning på rundt 26 millioner mennesker. Hovedstaden Pyongyang, som er landets politiske og økonomiske sentrum, har omtrent 3 millioner innbyggere. Byen er kjent for sin monumentale arkitektur, store propaganda-plakater og strenge kontroll på hvem som får bo der. Kun de mest lojale og pålitelige bor i hovedstaden.

 
Økonomi

Nord-Koreas økonomi er i stor grad sentralstyrt og preget av selvforsyningspolitikken juche. Landets økonomi er underutviklet og har slitt med store utfordringer som følge av internasjonale sanksjoner, ineffektivitet og naturkatastrofer. Jordbruk, kullgruvedrift og lett industri er sentrale sektorer, men produktiviteten er lav. Støtte fra Kina har vært avgjørende for landets overlevelse, spesielt etter Sovjetunionens fall.

Nord-Korea har sitt eget bankvesen og sin egen valuta, won (KPW). Valutaen er imidlertid ikke anerkjent utenfor landets grenser og har begrenset verdi på grunn av den lukkede økonomien.

 
Militær utvikling

Nord-Korea har en av verdens største militære styrker i forhold til befolkningen. Militæret spiller en sentral rolle i samfunnet, og "militæret først"-politikken (songun) har ført til store investeringer i forsvar og atomprogram. Landet har utviklet langtrekkende missiler og kjernefysiske våpen, til tross for internasjonale sanksjoner og fordømmelse.

 
Kulturelle særtrekk

Nord-Korea har en distinkt kultur som er sterkt preget av propaganda og regjeringens ideologi. Kunst, litteratur og musikk hyller ofte Kim-familien og landets styrke. Store festivaler og masseoppvisninger, som Arirang-festivalen, fungerer som et viktig propagandaverktøy og symboliserer nasjonal enhet.

I tillegg til propaganda er koreanske tradisjoner som dans, musikk og mat en del av kulturen. Kimchi, ris og nudelretter er noen av de mest vanlige matvarene, selv om matmangel har ført til utfordringer for store deler av befolkningen.

 
Isolasjon og kontakt med omverdenen

Nord-Korea er kjent for sin ekstreme isolasjon fra resten av verden. Landet har minimalt med diplomatiske forbindelser og begrenset handel med andre stater, hovedsakelig med Kina og i noe grad Russland. Internett og utenlandske medier er strengt forbudt for vanlige borgere, og besøkende blir overvåket nært under oppholdet. Personlig hadde jeg to personer som var mine guider. Hver eneste dag måtte de levere inn en rapport om hva som ble gjort. Men jeg følte ikke dette som overvåkning. Faktisk kom disse kvinnene til Norge ifm at fotball-lag ble invitert til Norway Cup med det som måt å skape forsoning og samhold.

Selv om Nord-Korea deltar i enkelte internasjonale arrangementer, som OL og FN-møter, er samhandlingen med omverdenen likevel minimal. Da de hadde lag med i Norway Cup, blant annet et jentelag som var helt suverene i sin klasse, var det fint å se hvordan de snakket med og kommuniserte med ungdom fra andre land.

Spionskipet Pueblo

I filmen du har sett, har jeg vært på besøk i krigsmuseet i Pyongyang. I havnen ligger USS Pueblo - en hendelse som var en dramatisk episode under den kalde krigen. Den 23. januar 1968 ble det amerikanske spionskipet USS Pueblo tatt til fange av nordkoreanske styrker i internasjonalt farvann utenfor Nord-Koreas østkyst. Skipet hadde som oppgave å drive elektronisk overvåkning og signaletterretning (SIGINT), men Nord-Korea hevdet at skipet hadde krenket deres territorialfarvann.

Mannskapet på 83 personer, inkludert én som døde under angrepet, ble tatt til fange og ført til Nord-Korea. Der ble de utsatt for mishandling, avhør og tvang til å signere «tilståelser». Bildene av mannskapet, der de holdt opp hånlige budskap og gjorde obskøne gester i protest, fikk stor oppmerksomhet i vestlige medier.

Hendelsen førte til en betydelig diplomatisk krise mellom USA og Nord-Korea. Den amerikanske regjeringen, ledet av president Lyndon B. Johnson, sto overfor en vanskelig situasjon. Militære tiltak ble vurdert, men USA valgte diplomati for å unngå ytterligere eskalering i en tid hvor Vietnamkrigen allerede krevde mye oppmerksomhet.

Etter 11 måneder med harde forhandlinger ble mannskapet til slutt løslatt den 23. desember 1968. USA måtte offentlig "beklage" for spionasjen – en innrømmelse de senere trakk tilbake som en nødvendig taktisk handling for å få mannskapet hjem. Skipet USS Pueblo forble i Nord-Korea som en trofé og står i dag utstilt som en propagandagjenstand i hovedstaden Pyongyang. Hendelsen er fortsatt en kilde til spenning mellom USA og Nord-Korea, og skipet er det eneste amerikanske marinefartøyet som fremdeles er i "fiendens" hender.