1. Ståle Solbakken – den perfekte landslagssjefen
Det er lett å undervurdere hvor sammensatt jobben som landslagssjef er. Du skal samle spillere som kun møtes noen få dager av gangen, få dem til å fungere sammen taktisk – og ikke minst skape en garderobe som både vil blø og le sammen. Ståle Solbakken har vist at akkurat dette er hans styrke. Han er sjefen når han må være sjef, med en autoritet som aldri virker påtatt. Samtidig bygger han miljø på en måte som minner om de beste klubbtrenerne: Han bruker humor, han kommuniserer ærlig og direkte, og han er kompromissløst lojal mot spillergruppa. Overfor pressen fremstår han som «hel ved», uten alt fjaset som ofte følger toppfotballen. Denne kombinasjonen av menneskelighet og tydelighet er kanskje det viktigste fundamentet for suksessen som nå ligger foran oss.2. En generasjon verdensklassespillere
Det hjelper selvsagt å ha en trener som Solbakken – men det hjelper enda mer at han disponerer en tropp som holder nivået som kreves. For første gang på flere tiår har Norge spillere som ikke bare tar plass i Europas beste ligaer, men som dominerer dem. Haaland. Ødegaard. Sørloth. Nusa. Bobb. Listen er lang, og den blir lengre. De er topptrente, taktisk skolerte, vant til internasjonalt press og til å prestere under lys som blender. Dette gir Solbakken muligheten til å gjøre det som er hans spesialitet: bygge et lag, et system, en struktur som får frem kraften i enkeltspillerne. Dette er ikke lenger et landslag som må overprestere for å vinne. Det er et lag som vinner hvis det presterer normalt.3. Eliteseriens nivå er høyere enn på mange år
Diskusjonen om Eliteseriens kvalitet er nærmest en folkesport i seg selv. Men ser vi på de siste sesongene, er det vanskelig å komme unna at nivået faktisk har hevet seg betydelig. Bodø/Glimt har etablert seg som et europeisk lag. Brann har sjokkert seg selv og andre med prestasjoner som tidligere ville vært utenkelige. Viking har fått et løft som gjør at klubbens spillere igjen banker på landslagsdøra. Denne progresjonen betyr at yngre norske spillere får tøffere motstand hjemme og blir bedre forberedt når de tar steget ut. Det gjør landslaget bredere – og bedre.4. Norge har blitt en idrettsnasjon, ikke bare en skinasjon
Det er lett å le av klisjeen om at nordmenn blir født med ski på beina. Men kanskje skal vi i 2025 oppdatere ordtaket: Vi blir født med et enormt idrettsapparat rundt oss. De siste årene har Norge utviklet verdensstjerner i en rekke idretter: friidrett, tennis, golf, svømming – og naturligvis fotball. Med litt over fem millioner innbyggere er det nesten absurd hvor mange utøvere som hevder seg i verdensklasse. Det vitner om systemer, treningskompetanse, idrettspsykologi, organisering – og en kultur der det å bli best ikke lenger føles som en drøm, men som en mulighet. Denne kompetansen smitter over på fotballen. Når du vokser opp i et land som stadig leverer verdensmestere, er det lettere å tro at du selv kan bli det.Når Norge slår Estland i kveld, er det ikke flaks. Det er resultatet av ledelse, talent, utvikling og idrettskultur. For første gang på lenge er det ikke naivt å si: VM neste år? Klart vi skal dit.