Forskere innen idrettsøkonomi ved NTNU Handelshøyskolen har forsket mye på hvorfor mange store idrettsarrangement ofte koster mer enn forutsatt. De foreslår flere tiltak for å unngå dette. Mer om dette lenger ned i saken.
Folkefesten har stor verdi
Hvis vi skrur tiden tilbake til 1997 og forrige gang Trondheim arrangerte VM på ski, var skepsisen rimelig omfattende blant mange i forkant. Men for en folkefest det ble! Samme år var Trondheim vertsby for den store seilregattaen Cutty Sark og byen feiret 1000-årsjubileum. – Alt dette bidro til at mye i byen ble oppgradert og at innbyggerne tok i bruk byen i større grad, sier professor Harry Arne Solberg. – Årets ski-VM ser ut til å bli en stor folkefest, og dette er en viktig psykologisk gevinst fra slike store idrettsarrangement, understreker han.
Må veie utgifter opp mot hverandre
– At et idrettsarrangement koster mye penger, er i seg selv ikke et problem, sier Denis Becker. – Men kostnaden bør vurderes allerede i søknadsprosessen, der man veier utgiftene opp mot den samfunnsmessige nytten – også sammenlignet med andre, kanskje mindre spektakulære, men viktige formål. Logisk sett bør man bruke pengene der de gir mest nytte, sier Becker. Han legger til at kostnadsoverskridelser heller ikke nødvendigvis er et problem i seg selv, så lenge de ikke går på bekostning av andre viktige samfunnsbehov, som barnehager, eldreomsorg og annen kritisk infrastruktur. For å sette det på spissen, sier Becker: – Hvis jeg drar til byen for å møte venner og ender opp med å drikke sju øl i stedet for tre, og tar taxi hjem i stedet for bussen, burde jeg kanskje ha forutsett det – det har jo skjedd mange ganger før. – Jeg kan angre når jeg ser kontoutskriften dagen etter, men det er jeg selv som står ansvarlig for valgene mine. Gjelder det samme for idrettsarrangementer? spør han retorisk.
Gjenbruk av eksisterende anlegg
Hoppanlegget i Granåsen står klart til å ta imot hoppere og publikum. Foto: Denis Becker
Ett av forslagene fra forskerne er at store idrettsarrangement kan spre øvelsene til flere anlegg i regionen eller i landet. Da kan man gjenbruke eksisterende anlegg og unngå utgifter til nye anlegg. – Man kunne for eksempel valgt å legge hoppdelen av VM til Holmenkollen eller Lillehammer. Og arrangert de andre øvelsene i Trondheim, sier Harry Arne Solberg. Holmenkollen fikk en stor oppgradering før VM på ski i Oslo i 2011. Det kostet hele 1,825 milliarder kroner, noe som skapte stor debatt da regningen landet hos Oslo kommune. Det var det internasjonale skiforbundet FIS som krevde en slik omfattende oppgradering. Selve arrangementet gikk imidlertid med et solid overskudd, men det var altså investeringene som ble langt høyere enn planlagt. VM på ski i Oslo er ett av arrangementene som forskerne har saumfart for å kartlegge hvorfor store arrangement ofte blir langt dyrene enn det er budsjettert med.
Hvite elefanter
– Vi har omtrent 300 hoppere i Norge til som er kvalifisert til å bruke de store hoppanleggene her til lands. Det er ikke sikkert at det nye hoppanlegget i Granåsen vil ha så stor allmenn bruksverdi i etterkant av ski-VM, sier Solberg. I idrettsøkonomien kalles anlegg med overkapasitet for «hvite elefanter». Hvit elefant er et uttrykk for noe som koster mer i drift og vedlikehold enn det klarer å innbringe av inntekter eller nytte. Uttrykket stammer fra hvite elefanter i Sørøst-Asia som ble sett på som hellige dyr og derfor verken kunne settes i arbeid eller fjernes. – Kostnadene for Trondheim Spektrum og hoppbakken i Granåsen er forholdsvis like. Spektrum brukes til internasjonale mesterskap, men også nesten 24/7 av breddeidretten. Dette i motsetning til hoppbakken som daglig brukes av noen få. En svømmehall ville også hatt langt større nytte for lokalbefolkningen enn hoppbakken, sier Solberg og legger til: – På en annen side er det kun slike store idrettsarrangement som gir en mulighet til å oppgradere store anlegg, som for eksempel hoppbakkene i Granåsen.
Regnestykket
Det er selskapet Ski-VM Trondheim 2025 som har ansvar for gjennomføringen av selve mesterskapet. Utbyggingen av anlegget i Granåsen, som har lagt grunnlaget for at det kan arrangeres et slikt stort mesterskap i Trondheim, er det kommune, fylke og stat som står for. Anlegget i Granåsen har kostet 1.7 milliarder kroner. Samlesummen inkluderer byggingen av normalbakken og storbakken med tilhørende anlegg, sambruksbygget ved hoppbakkene, skiskytteranlegget, rulleskiløyper, toppidrettssenteret, stadionanlegget på langrennsarenaen, den nye skibrua, bygg for drift og maskiner, tilførselsveier og fotballhallen mellom hovedveien og skianleggene, skriver Adresseavisen. Staten har bidratt med nesten 500 millioner, og 51,5 millioner kroner kommer fra spillemidler (Norsk tipping). Trøndelag fylkeskommune har gitt 10 millioner krone. Utgiftene til Trondheim kommune er på 1100 millioner kroner.
Forsker på ski-VM 2025
Vi vil få mer konkret kunnskap om ski-VM i Trondheim når forskerne har gjennomført et forskningsprosjekt om arrangementet. Kunnskapsdepartementet har bevilget penger til forskningsprosjektet som du kan lese mer om her: Prosjektbeskrivelse KUD
Utfordringen
Gjennomføringen av et stort idrettsarrangement er en kompleks oppgave med mange involverte aktører. Denis Becker viser til at mange av aktørene har et handlingsrom til å bruke penger som de ikke selv må bidra med, de kan stille krav de ikke selv må finansiere, eller de kan disponere midler fra andre uten tilstrekkelig kontroll fra dem som faktisk eier midlene (samfunnet, skattebetalerne). –Dette kan føre til overforbruk og manglende kostnadskontroll som skaper økonomiske utfordringer samt krangel og skuffelse knyttet til hvem som betaler regningen, sier Becker.