Hvordan vokser man opp til å bli landslagsspiller? For noen handler det ikke bare om talent og treningstimer, men om et liv der fotball er like naturlig som frokost og leggetid.
Bak prosjektet står forsker Martin Kjeøen Erikstad, som har studert tre kjente far–sønn-duoer: Gøran og Alexander Sørloth, Ørjan og Patrick Berg, samt Erik og Kristian Thorstvedt. Alle sønnene har, i likhet med sine fedre, nådd helt opp til det norske landslaget.En oppvekst med fotball i blodet
Ifølge Erikstad handler ikke historien om overambisiøse foreldre, men snarere om familier der fotballen er en naturlig del av hverdagen. – Disse guttene vokste opp med ballen i beina og garderobelukta i nesa, sier forskeren. – De ble tidlig vant til livet rundt toppidrett, og for dem føltes det helt normalt å sikte høyt. For Patrick Berg var det å være med faren på Rosenborg-treninger en del av barndommen. Alexander Sørloth arvet skoene til en landslagsspiller. Og Kristian Thorstvedt hadde lenge planer om å gi opp fotballen – før faren tok en telefon som åpnet døren til Viking.
Fedrene som veiledere – ikke trenere
En rød tråd i forskningen er fedrenes avslappede forhold til barnas fotballinteresse. De presset ikke, men delte gleden. Mange av sønnene forteller om timer på løkka og på stuegulvet, ikke for å skape landslagsspillere, men fordi det var gøy. – Det som går igjen, er at fedrene skapte et miljø hvor mestring og lek stod i sentrum, forklarer Erikstad. – De var mer opptatt av entusiasme enn av resultater. Likevel har deres erfaring fra toppfotballen gitt sønnene fordeler: innsikt i trening, kosthold og mental styrke – og ikke minst inspirasjon. Kjente etternavn og åpne dører
Et kjent etternavn hjelper kanskje på, men det bærer ikke i seg selv en karriere. Flere av fedrene kunne åpne dører til treningsfasiliteter eller gi sønnene tilgang til miljøer andre bare kunne drømme om. Samtidig understreker forskningen at dette bare gir muligheter – ikke garantier. – Å ha en far som tidligere proffspiller kan gi et fortrinn, men det er sønnene selv som må vise at de har det som kreves, sier Erikstad.
Ikke bare for fotballfamilier
Selv om forskningen tar utgangspunkt i kjente fotballnavn, mener Erikstad at lærdommen gjelder for alle foreldre. Det handler om mer enn genetikk og kontakter – det handler om miljø. – De fleste av fedrenes bidrag er noe enhver forelder kan gjøre: vise interesse, være til stede, dele glede ved fysisk aktivitet og støtte barna på deres egne premisser. Han peker på viktigheten av små, hverdagslige handlinger – som å lage sunn mat, kjøre til trening, eller rett og slett leke sammen.
Lidenskapen må komme innenfra
Den kanskje viktigste konklusjonen i forskningen er at barn må få lov til å eie lidenskapen selv. Når gleden over idretten kommer innenfra, kan den vare livet ut. – Foreldrene kan inspirere, men barna må ha sitt eget hvorfor, sier Erikstad. – I de familiene vi har sett på, har fotballen blitt en felles livsstil – men drømmen om å lykkes har alltid vært sønnenes egen. Sjekk denne rapporten.
