Sist helg, under Dansk Vinner(HAS) i Herning, døde  schæferhunden Apollo, eid av kennel Finika på Løten. Den brakk ryggen under mot- og kampøvelsen som kreves for å vinne de gjeveste titlene på vinnerutstillingene samtidig som den sprakk milten. Hvor mange hunder må skades eller dø før noen setter foten ned?

For å oppnå tittelen VA – vorzüglich auslese på internasjonale schæferhundutstillinger, holder det ikke å være sunn, rasetypisk og veltrent. Hundene må gjennom en IGP-øvelse som tester mot og kampvilje. Konkret betyr det at hunden skal løpe i full fart mot en figurant og bite seg fast i en beskyttelsesarm – først på kort hold, deretter i en langsekvens over stor avstand. Farten de beste hundene får inn i armen er høy og forbundet med betydelig risiko.

Misforstå ikke: Jeg mener ikke at schæferhundens bruksegenskaper ikke skal dyrkes. Men det MÅ kunne skje på en annen måte som mer mye mer skånsom for dyret. 

Og kom ikke her og si at det ikke er mulig.

Her er videoeksempel på mot og kampøvelsen fra verdensutstillingen for schæfere med tidligere verdensvinner, Willy vom Kukucksland

En øvelse med røtter i tjenestehundutdanningen

IGP-øvelsen har sitt utspring i utdanningen av tjenestehunder. Politihunder og militærhunder trenger nettopp denne type trening for å kunne håndtere krevende og potensielt farlige situasjoner. For disse hundene er mot og fysisk kapasitet livsviktig.

Men for majoriteten av schæferhunder – som i dag er familiehunder og  for noen utstillingshunder – er denne typen øvelse verken nødvendig eller relevant. Det finnes andre og gode metoder for å få frem hundens bruksegenskaper som igjen gir et bilde av hva slags avlsresultater hunden kan få. Det er hevet over enhver tvil at schæferhunden er en brukshund og skal avle ditto.

Likevel krever det tyske schæferhundforbundet, som setter standardene for hele verden, at alle land følger deres regler til punkt og prikke. Er du over to år, må man ha minimum en IGP1(IGP3 er høyeste nivå), for å kunne delta i brukshundklassen samt gjennomgå biteprøven.

Når tradisjon trumfer dyrevelferd

Listen over potensielle skader er lang: ryggbrudd, kjevebrudd, tannskader, avrevne sener og muskler, samt varige belastningsskader på skjelett og ledd. Mange av disse skadene skjer utenfor publikums syn, men for hunden betyr de livslang smerte.

Og fordi dette pålegges utstillingsekvipasjene - eller de som elsker å konkurrere med hunden sin, er det min klare oppfatning av skadeomfanget dysses ned.

Når en hund får så store skader at den må akutt avlives , som i Herning, blir faren synlig for alle. Men at konkurransen likevel fortsatte, avslører et kynisk system der prestisje og titteljag går foran hensynet til hundens sikkerhet.

Trenger vi å «leke politihund» på en utstilling?

For tjenestehundtrening er dette et viktig moment. Men hva er poenget med å tvinge selskapshunder gjennom samme prøver, når de aldri vil brukes operativt?

Vi tester mot og styrke på en måte som både kan skade og i verste fall ta livet av hunden(beviselig) – bare for å dele ut en utstillingstittel.

Det finnes trygge alternativer som fortsatt kan teste bruksegenskaper:

• Kortere avstand i langsekvensen for å redusere fart og belastning.
• Kombinere motprøven med lydighetsmomenter, slik at kontroll og trygghet går hånd i hånd.
• Bruke sikrere utstyr og oppsett som minimerer risikoen for vridninger og fall.
• Ha veterinær på stedet for rask behandling. Dette var ikke tilfelle i Herning. 

En direkte utfordring til schæferhundklubbene

Den danske schæferhundklubben hadde et valg etter dødsfallet i Herning: stanse konkurransen og sende et tydelig signal om at hundens liv kommer først – eller fortsette som om ingenting hadde skjedd.

De valgte det siste.

Norsk Schæferhund Klub og Norsk Kennel Klub må nå svare på et enkelt spørsmål:

Vil dere fortsette å stille krav som dere vet kan koste hunden livet? Eller vil dere være de som tar initiativet til å endre regelverket?

Hvis svaret er at «slik er det internasjonalt» – da må vi spørre hvorfor Norge og Danmark slavisk skal følge Tysklands modell? Regelverket er ikke hugget i stein, og det er fullt mulig å skille mellom krav for tjenestehundutdanning og utstillingskonkurranser.

La meg også legge til at IGP er en internasjonal konkurransegren hvor norske ekvipasjer har hevdet seg godt. Her er treningen ekstrem - og det er hevet over enhver tvil at disse hundene er utsatt for store belastninger, ikke bare fysisk men også psykisk. La meg dog legge til at kompetansen i disse miljøene, ikke minst på figuranter, er god, noe som minsker risikoen for skader. Men likevel...

Tid for et oppgjør

Vi kan ikke akseptere at dødsfall og alvorlige skader blir sett på som «en del av sporten». Den tiden er forbi. Når vi vet at det finnes tryggere måter å teste hundens egenskaper på, har vi ikke lenger noen unnskyldning for å fortsette som før.

Dette handler ikke om å fjerne all brukshundtrening – det handler om å tilpasse prøvene til formålet. For tjenestehunder er IGP uunnværlig. For utstillingshunder kan det være livsfarlig.

Så spørsmålet står igjen – og denne gangen fortjener vi et svar:

Er en pokal virkelig verdt mer enn hundens liv?

Oppdatering. Pernille Thrane Larsen skriver på Facebook lødag 9 august.

HAS 2025! Danmark! Må bare si at for noen fantastiske folk som var på HAS. Når vi kom på plassen ble vi tatt i mot så bra! Helt fantastisk å føle seg tatt vare på når sånne ting skjer. Apollo hadde en stor ulykke men det er allerede snakket med figuranten om. Dette ble avklart som et uhell!  Man merket ingenting på Apollo med en gang han var ferdig på mot og kamp øvelsen. Enda så kom folk og spurte meg om det går bra med Apollo og sørget for at alt gikk vell for både meg og hunden. Dessverre litt senere så merker vi at han begynner å oppføre seg rart og må dessverre til veterinær. Når vi begynner å merke at han er rar så er det så mange som hjelper til og sørger for at alt er bra! Dessverre da vi ankommer dyrlegen har milten sprukket og det er et brudd i ryggen sånn at vi måtte si hade til den fineste hunden som jeg noen gang har hatt noen ting med!  da vi kom tilbake fra dyrlegen var det som at alle jobbet for at jeg og min familie hadde det bra! De snakket med oss og ga oss klemmer. Det samholdet i Danmark når sånne ting skjer det var helt sykt å være med på. Alle sammen sammen! 
Skulle virkelig ikke ønske at det ble så mye snakk om dette men dette er en kommentar for og avklare alt!