Det hele eksploderte med den fatale pressemeldingen som ble skrevet rett til VG av Jakob, Filip og Henriks pressetalsmann og medierådgiver, Espen Skoland. Det er også all grunn til å tro at Mette Yvonne Larsen står bak dette skrivet som rev opp hele saken til uante dimensjoner. Det er noe som skurret allerede fra den dagen dette ble sendt. Hvorfor skulle de gå ut i media med en slik alvorlig anklage? De måtte jo skjønne at de på den måten tvang politiet til å handle? Eller var det akkurat det de ville?
En datter. En sønn. En far. En mor. De ser på hverandre. De snakker ikke sammen. Vil de virkelig ha det sånn? De kommer med beskyldninger som enten er sanne eller usanne. Og midt oppe i det hele er det en bistandsadvokat som elsker søkelyset. Hun blir fort pressens yndlings-objekt. Mikrofonene stikkes opp i munnen hennes. Mette Yvonne Larsen snakker velvillig. Prosederer gjerne saken i media. Enkelte advokater hun har hatt som motstandere i rettssaker mener endog at hun velvillig er kilden til lekkasjer. Og når hun får seg til å si i retten at hun aldri har sett team Ingebrigtsen og visste knapt nok hvem Jakob er, verdens beste mellom og langdistanseløper, bør hun, som advokat, begynne å følge mer i hva som rører seg i samfunnet. Det er noe med Mette Yvonne Larsen, slik hun fremstilles som advokat, som er ufordragelig. Privat skal jeg ikke uttale meg om. Jeg er faktisk ikke så sikker på at hennes fremferd tjener aktoratet. En dommer både ser, hører – og tenker. I motsatt banehalvdel har vi advokat Elden. Mer tilbaketrukket. Saklig. Jeg tror han vet at han har en sterk sak. For når dette koker ned til fakta, har vi en volds-situasjon hvor et håndkle har blitt slengt inn i ansiktet på Gjerts datter. -Bortskjemt, sier barnevernets representant i vitneboksen. Jeg har truffet hele denne gjengen ute på stevner. Det har ALDRI slått meg at dette er en kuet gjeng, noen som har blitt holdt nede, blitt underkuet, av en slem far. Tror dere at de hadde hatt mot, krefter og energi til å gjennomgå en slik sak dersom de hadde blitt ødelagt i barndommen? Jeg tviler. Og vet dere hva: jeg er usikker på om gutta(og jenta) egentlig vil ha denne saken. Et eller annet sted MÅ det jo finnes kjærlighet til mor og far. Den aller største tabben, eller skal vi kalle det total feilvurdering, er at Skoland(og Larsen?) burde aldri gitt rådet om å sende den fatale pressemeldingen. Det var et så feilslått råd at konsekvensanalyse neppe kan stå i hans rådgivningsmeny. Det ble liksom «the way of no return». Etter å ha fulgt bevisførsel og vitneforklaring, ikke minst etter Mette Yvonn Larsen lekkasje om hva mor Tone sa i retten, kan jeg ikke forstå at Gjert kan bli dømt til fengselstraff og pålagt å betale store erstatningsbeløp. Det blir for tynt. Og dersom man skulle komme til en motsatt avgjørelse, vil det være mange familier som kan gå til politiet, anmelde og få sin sak opp for retten. Merk dog: Jeg sier ikke at Gjert ikke har oppført seg dustete, glemt farsrollen, vært trener koste hva det koste vil – og kanskje kommet ut av kurs. Men at det er nok til å dømmes? Nei.
