Det hersker liten eller ingen åpenhet i dette forbundet som er tilknyttet Norsk Redaktørforening. Jeg ønsket å akkreditere meg til årsmøtet for vår nettavis E-nytt.no. Vi jobber mye med kommentarjournalistikk og lokalradio står foran en skillevei. Derfor var det av interesse å reise vestover.
Årsmøtet avholdes i disse dager i Bergen. Min akkrediterings-søknad ble avslått. Forbundets generalsekretær Pål Lomeland skrev rett ut i en email til undertegnede at årsmøtet ikke var åpent for presse. Slik jeg leste det: ihvertfall ikke for meg. Det er unødvendig å si at dette strider mot redaktørforeningens ønsker om at journalister skal møte full åpenhet, i det minste for egne medlemsorganisasjoner. Jeg kan ikke se hva slags kontroversielle saker som skulle til bords som betinger stengte saler. Forbundet styres av de største konstellasjonene av lokalradioer i Norge og fungerer ikke som en demokratisk medlemsorganisasjon. Radio Metro og Lokalradion innlandet er i prinsippet samme selskap og har tilsammen flere titalls konsesjoner. Det samme har Jærradio-gruppen. Etter at lokalradioer har gått konkurs eller har lagt ned, har disse sikret seg en mengde FM-konsesjoner tilknyttet sitt lokalområde. Konsesjoner gir stemmer på årsmøtet. I teorien betyr dette at med urimelig mange stemmer, enten hver for seg hver for seg eller felles, kan styre hele organisajonen. Og med en slik makt ligger det åpent en mulighet til å sikre seg særavtaler. Så har beviselig skjedd. Hør: Etter sigende sitter både Radio Innlandet og Metro-gruppen samt Jærradio-gruppen på hemmelige flåteavtaler med Tono. De betaler, etter det vi erfarer, en fast lav sum uavhengig av hvor mange radiokonsesjoner man drifter. Tono er i dag den største trusselen mot lokalradiodrift i Norge grunnet skyhøye honorarer. DMetro, Innlands-radioene samt Jærgruppe har en fast pris uavhengig av antall konsesjoner. Størrelsen er hemmlig og alle involverte parter holder tilbake fakta. Dette er ikke bare sterkt urettferdig mot egen medlemsmasse i Norsk Lokalradioforbund men også ulovlig i og med at Tono ikke kan forskjellsbehandle. Men kanskje det mest graverende: Her er det lederne med hemmelige Tono-avtaler i sine private radioselskap, som også skal forhandle på vegne av fellesskapet. Når en liten radiostasjon i Oslo, dog sammen med ressurspersoner, velger å kjempe mot Tono i en mulig rettssak, er ikke Norsk Nærradioforbund på ballen i det hele tatt. Journalist Kyrre Dahl vegrer seg for i det hele tatt å nevne at Tono er stevnet for retten i Oslo. Dette angår jo alle, medlemskap eller ikke. Mest sannsynlig vil en juridisk avgjørelse i den konkrete saken, falle uheldig ut for de som sitter på flåteavtaler, og dommen vil komme uten at Forbundet har engasjert seg. På sist årsmøte for et år siden ble det bestemt at være medlem i andre interesseorganisasjoner er forbudt og vil/kan føre til utestengelse eller avslag på medlemskap. En slik regel for en presseorganisasjon må betegnes som sterkt udemokratisk. Det kan også synes som om Forbundets egen nettavis ikke styres etter normale redaksjonelle metoder. Forbundets nettavis driftes av frilansjournalist, Kyrre Dahl. Det finnes dog dokumentasjon som viser at Dahl er underlagt sterk styring av generalsekretær Lomeland og det kan synes som om han har lite pressefrihet til å jobbe i forbundets nettavis. Å være medlem av forbundet gir deg rett til, mot betydelige summer, å være med på de de kaller «Den offisielle lytter-undersøkelsen. Den er samvittighetsfullt utført av analysebyrået Kantar. Det er bare et problem. Radiostasjoner som ikke er medlem i forbundet beregnes ikke i denne undersøkelsen. Vi snakker her om et betydelig antall radiostasjoner av en viss størrelse – og som normalt sett vi hevde seg godt i gjennomført lytterundersøkelse. Det er som om Høyre og Ap skulle ha sine egne undersøkelse og få 100% av stemmene i fordeling. Man trenger ikke være rakettforsker for å forstå at en slik undersøkelse har begrenset faktainnhold. Å kalle det «Den offisiell lytterundersøkelsen» er i beste fall arogogant.-
