Nikotin og toppidrett hører ikke sammen. I håndball-EM (og andre mesterskap)er kvalitetsforskjellen mellom lagene så stor at det nesten er litt flaut. På halv maskin slo Norge Sveits med 16 mål – og er klare for en semifinale. Det er kun et fåtalls lag og nasjoner i verdens som har brukbar kvalitet – både på landslag og på klubbhåndball.

Man skal være forsiktig med å kritisere kvinner og kropp. Det er tabu når man ser hva eksempelvis spiseforstyrrelser kan føre til. Men i det minste bør man kunne forlange av spillere på landslag at de er gjennomtrente. Det synes og det merkes litt for godt når de ikke er det. Som i dette håndball-EM. Vi vet også at enkelte av lagene kan ha lemfeldig med alkohol – under mesterskap.

Dette er selvfølgelig totalt uakseptabelt.

Her i Norge har vi en annen holdning til håndballsporten. Det trenes. Det er en av hovedgrunnene til at Norge kanskje er verdens beste håndball-lag – i hvert fall over tid selv om de ikke vinner gull hver gang. Samtidig må vi jo innrømme at også i norsk klubbhåndball – på lik linje med fotball, er langt mellom de store prestasjonene og at nivået på enkeltspillere rent fysisk er for dårlig.

Kan dette være et kvinneproblem i idretten? Er det derfor vi finner så store nivåforskjeller i toppen av lagidretter for kvinner?

Hvis svaret på dette er ja, har en ambisiøs idrettsutøver, selv uten et stort talent, mye å hente.