Dette kommer fram i en studie av Marijke Veenstra og Marja Aartsen ved OsloMet – NOVA, publisert i European Journal of Public Health (Veenstra & Aartsen, 2025). Studien tar utgangspunkt i data fra den norske livsløpsstudien NorLAG og undersøker hvordan ulike mønstre i inntektsutvikling gjennom livet påvirker helse i eldre år.

Store forskjeller mellom inntektsgrupper

Forskerne identifiserte fire typiske inntektsmønstre blant kvinner og tre blant menn. Forskjellene mellom gruppene var tydelige allerede ved 30-årsalderen, og økte fram til pensjonsalder (62 år). Omtrent én av fire kvinner og én av tre menn hadde hatt stabilt lav inntekt gjennom hele yrkeslivet.

Denne gruppen skilte seg tydelig ut: de vurderte egen helse som betydelig dårligere enn personer med høyere inntekt, uavhengig av utdanningsnivå eller økonomiske eiendeler. Funnene var konsistente på tvers av ulike helseindikatorer.

Mer enn bare økonomi

Ifølge Veenstra og Aartsen kan forskjellene ikke forklares bare med økonomiske ressurser. De peker på psykososiale mekanismer – som opplevelsen av sosial status, belastning og kontroll i arbeidslivet – samt strukturelle endringer i arbeids- og velferdspolitikken som har påvirket disse generasjonene. Slike faktorer kan ha hatt langvarig innvirkning på helsen senere i livet.

Om studien

Analysen bygger på data fra 3 259 personer (1 634 kvinner og 1 625 menn) født mellom 1937 og 1955, som deltok i den tredje runden av NorLAG-studien i 2017. Forskerne koblet deltakernes egenrapporterte helseopplysninger til registerdata om pensjonsgivende inntekt helt tilbake til 1967.

Studien viser tydelig at livsløpsinntekt er en sentral indikator på sosial ulikhet i helse – også i Norge, hvor velferdssystemet tradisjonelt har hatt som mål å utjevne slike forskjeller.

 
Kilde:
Veenstra, M. & Aartsen, M. (2025). Life-course income patterns and self-rated health in older age: Evidence from the Norwegian NorLAG study. European Journal of Public Health.