Ja, samme prinsipp gjelder også for voksne – men med noen viktige nyanser. I idretten handler det ikke bare om fysisk trygghet, men også om et verdig og tillitsbasert miljø. Selv i saker der det ikke foreligger noen fare for barn, kan idrettsorganisasjoner ha rett og plikt til å reagere på oppførsel som bryter med idrettens verdier og etiske retningslinjer.
Prinsippet bak: Ikke skyld – men tillit
I saker som Ingebrigtsen-saken, der det har vært påstander om vold, trakassering eller grov uenighet mellom voksne, har idretten ikke nødvendigvis grunnlag i barnevernshensyn – men i etisk forsvarlighet, arbeidsmiljø og idrettens verdigrunnlag. For eksempel: En trener kan bli fratatt oppgaver dersom oppførselen anses som krenkende, konfliktfylt eller tillitsundergravende – selv uten straffedom.Idrettens plikt til å sikre "et godt og inkluderende miljø" gjelder alle medlemmer, ikke bare barn.
NIF-loven og praksis – også for voksne
Idrettens regelverk gjelder for alle som har et verv, lønnet stilling eller tillit i norsk idrett. Det vil si at: En trener som opptrer slik at det skaper utrygghet, konflikt eller sterkt splittende miljø, kan bli utestengt, fratatt roller eller fratatt lisens – uavhengig av straffesak.
Dette skjer med hjemmel i NIFs lov kapittel 11 (sanksjoner) og kapittel 12 (tap av verv eller medlemsrettigheter).
Beviskravet er fortsatt "klar sannsynlighetsovervekt", ikke «rimelig tvil».
Tidligere saker med voksne involvert
Det finnes flere eksempler i norsk og internasjonal idrett der voksne har blitt fjernet fra roller uten dom. Noen typiske tilfeller:
Seksuell trakassering eller grenseoverskridende språk Behovet for å trygge arbeidsmiljøet veier tungt.
Sterkt polariserte familiestrider som involverer andre medlemmer Selv om saken er privat, kan konsekvensene for gruppemiljøet gjøre det nødvendig med tiltak.
Ingebrigtsen-saken – hvor står vi?
Slik saken er omtalt i media, har det vært: Ingen straffedom mot faren Gjert Ingebrigtsen.
En pågående konflikt preget av alvorlige påstander om vold og frykt, men med uklare juridiske konklusjoner.
Norges Friidrettsforbund har lagt til grunn at det er frykt for miljømessig uro dersom han får akkreditering.
På dette grunnlaget har Norges Friidrettsforbund og Norges Idrettsforbund adgang til å nekte lisens, avslå samarbeidsavtaler eller legge begrensninger på tilgang til arenaer – selv uten domfellelse. Hvordan dette vil slå ut i de kommende sesonger, er vanskelig å si. Gjerts forsvarer mener at en eventuell utestengelse, dersom det skulle bli realiteten, er mer kompleks enn det som idrettens egne regler hjemler. Det er derfor grunn til å tro at den juridiske delen av denne saken ikke er over. Tiden vil vise.
