Media-E AS, bedriften jeg leder og som forsøker å etablere seg som et lite mediehus i Norge, setter  godt innhold i sentrum under vår slogan: «Ikke som alle andre».

Enkelt? Nei.

I et reklamemarked som er på full fart ned – og hvor det å få tak i kvalifisert salgspersonell er ekstremt vanskelig, hjelper det lite om vi etter fattig evne lager godt innhold sett i lys av ressursene vi rår over. Heldigvis er det slik at både i E-nytt og E-radio er det knyttet opp veldig flinke innholdsfolk som leverer. Men systemene vi må jobbe under her i vårt land er ekstremt vanskelige. La meg først ta radiobransjen.

NEDLEGGESE ELLER KONKURS

Vi, og flere med oss, er IKKE medlem av Lokalradioforbundet. Det gir oss ingen fordeler verken faglig eller økonomisk. Dette er et forbund som ledes av de to-tre største lokalradio-konsernene i Norge – og hvor vi ser at eierne i disse konsernene også er ledere av Lokalradioforbundets styre – slik de har vært det i mange år. Her er det duket for bukken som passer havresekken. Jeg skal komme tilbake til dette senere i denne årsberetningen, men det er dette som er mitt hovedargument mot et medlemskap. De synes først og fremst å jobbe for egne fordeler.

Men lokalradioenes status ved inngangen til 2025 er dyster.

Det ligger an til at et stort antall av lokalradioene må legge ned eller vil gå konkurs i løpet av 2025. Lokalradiobransjen sliter, ikke minst grunnet skyhøye gebyrer fra Tono, organisasjonen som skal ivareta rettighetene til musikkomponister og tekstforfattere.

HØYDRAMATISK

Dette er høydramatisk for mediemangfoldet, for det lokale idretts og kulturliv, for lokaldemokratiet – og ikke minst for norske artister, komponister og tekstforfattere. Og Tono ser ut til å gi blanke faen.(unnskyld ordbruken).

At en organisasjon skal kunne ilegge lokaleradiostasjoner skyhøye gebyrer med hjemmel i dispensasjon fra kultur-departementet (som skal ivareta mediemangfold og norsk kulturliv) med så store konsekvenser, er fullstendig selvmotsigende. Det er faktisk vanskelig å finne dekkende ord for Tono sin nyervervede praksis.

Jeg kaller det organisert ran, en politisk bombe og ikke minst: klare brudd på norske lover.

HVOR DUMME GÅR DET AN Å BLI?

Vi i E-radio systemet er, som nevnt, ikke medlem av Norsk lokalradioforbund. Dette forbundet har sin egen lytterundersøkelse utført av Kantar noen få ganger i året for å sjekke norske lokalradioers lyttertall. Det er bare en hake: Du må være medlem samt betale i dyre dommer for å være en del av denne undersøkelsen.

Etter min mening er ikke Kantars lokalradio-undersøkelse verdt papiret den er printet ut på.

Tenk deg en partiundersøkelse hvor Høyre og Ap var de eneste deltakerne – og de da skulle dele på 100% av de spurte? Man trenger ikke være Einstein for å forstå at en slik undersøkelse har minimal verdi. Alle andre partier ville automatisk bli nullet ut.

Sånn er det også med Kantar-undersøkelsen for radio: Kun medlemmene av forbundet har krav på alle radiolyttere, vi som står utenfor nulles automatisk ut. Og vi begynner å bli mange som ikke er eller ønsker å være medlem. Hvorfor?

KARTELLVIRKSOMHET

Fordi dette er ren kartellvirksomhet – og det med Tono på laget. Og her kommer bomben: De store koalisjonene innenfor lokalradio, de som sitter på flere titalls konsesjoner – og de som sitter i ledelsen i forbundet, har alle hemmelige stordrifts-avtaler med Tono. De betaler en fast sum for alle konsesjoner uavhengig av stasjonens lyttertall og hvor mange radiostasjoner de eier. Hvor mye betaler de? Aner ikke. Det er hemmelig. 

Det er bare et problem: Tono skal behandle alle radiostasjoner likt og hver for seg, enten du besitter en hel haug med radiokonsesjoner eller kun en. Dette er loven klinkende klar på - at forskjellsbehandling ikke er lov. 

Hvordan blir så vi som står utenfor forbundet beregnet? Vi blir målt på hvor stor andel av vår sendetid hvor vi spiller musikk. Så har man en brøk hvor de ser på potensielle lyttere i det området hvor vi sender våre signaler via DAB. I vårt område er det om lag 2,5 millioner mennesker. Vi blir beregnet som om alle disse sitter 24/7 og lytter på oss. Og på samme måte blir de andre stasjonene i vårt område beregnet.

Det betyr at iht Tono sine tall, bor det opp mot 70-100 millioner mennesker i Norge.

Hvor dumme går det an å bli?

RESPEKTLØS ARROGANSE

I flere samtaler og forsøk på forhandlinger med Tono, blir samtlige møtt med følgende argumentasjon: «Det er ingen menneskerett å drive med radio»

Makan til arroganse tror jeg aldri jeg har møtt. Svaret tilbake er klokkeklart: «Det er ingen rett for Tono til å operere med urimelig gebyrkrav og ulovlige metoder.»

Derfor er det nå levert inn en stevning til Oslo tingrett hvor man hevder at det Tono gjør strider mot flere lovbestemmelser.

Men helt ærlig: dette er en sak for politikere. Stopp galskapen. Og for lokalt kulturliv, for artister, komponister og tekstforfattere. Stå opp. Dere er alle tapere.

Hva vi gjør i E-radio-kanalene? Lager masse musikk selv og spiller ukjent men bra Royalty free musikk. Vi har rett og slett ikke råd til å bruke hundretusener av kroner på å spille norske artister.

Vi skulle så gjerne med kan bare ikke.

SKJØNNER POLITIKERNE NOE SOM HELST?

Noen ganger lurer jeg på om norske politikere egentlig skjønner hvor vanskelig det er å drive forretning i Norge. Statsminister Støres disipler har mye politisk erfaring men særdeles lite arbeidserfaring utenfor politikken. I en internasjonal undersøkelse er de den regjeringen med lavest utdanningsnivå – i verden. Vi deler denne plassen med både Sverige og Norge.

Slik det ser ut nå – med mulig valgseier til de borgerlige, blir det neppe spesielt bedre. Tidligere regjering med Erna Solberg i spissen viste også særdeles lav andel av både utdanning og arbeidserfaring. Derav kommer spørsmålet. Har noen tenkt på hvordan man skal kompensere for manglende erfaring blant politiske broilere?

Det eneste som er sikkert, er at det har vært og bør bli gode tider for lobbyister i Stortingets ganger fremover. Og disse påvirker styrende politikere på flere måter. Kan vi så stole på at journalistene klarer å avdekke eventuelle korrupsjonsskandaler både på stortinget og i forvaltningen. Nei! Norsk journalistikk er svekket.

 

IKKE RESSURSER

Det er mindre tid og færre ressurser til gravende journalistikk. Saken er at det ikke er vesentlig mer reklamekroner i markedet enn hva det var for 10-15 år siden. Mange flere skal spise av den samme kaka – og da blir det mindre stykker på hver enkelt. I nedgangstider, hvor folk har dårligere råd, sier man opp abonnement på lokalaviser. Med dårligere økonomi må journalister sies opp samt at Ai tar over større del av innholdsproduksjonen. I tillegg ser vi en oppblomstring av ikke redaktørstyrte publikasjoner. Mange lovpriser dette. Hatet mot etablert «MSM» brer seg. Trumps «fake news» har blitt en etablert sannhet. Og med skam å melde: han likte(og liker) dårlig de som ikke har samme meninger som han. Kanskje han ikke er forkjemperen for det frie ord likevel?

Joda, jeg ser at ikke redaktørstyrte publikasjoner kan være positivt. Uten kontroll. Uten sensur. Men samtidig er vi som mennesker mye mer utsatt for propaganda og falske meninger, manipulerte vidoes og bilder. I redaktørstyrte medier har man tross alt etiske regler å følge. Mye av etikken i disse «frie mediene» kan ofte være vanskelig å finne men jeg vil ikke ta alle under en kam. Noen er riktig så gode og analytiske.

Likevel: Det bør jo ikke være vanskelig  for noenå se at manipulasjon av virkeligheten er skummelt.

Samtidig er det betryggende at en større andel av norske journalister ikke lenger ser ut til å tilhøre venstresiden i norsk politikk. Flere og flere av de unge ser ut til å ha en borgerlig dreining i sitt politiske ståsted, noe som er bra for balansen. Vi må ta med oss det som er positivt midt opp i alt.

EN VERDEN I KRIG

Norske politikere går uansett en vanskelig tid i møte. Ikke minst fordi Donald Trump blir president i USA nå i januar. I Norsk rikspresse har det vært umulig å finne en positiv sak om Trump under valgperioden. I det lys må jo amerikanerne være det dummeste folkeslag i verden. Er de det?

De har, med overveldende flertall, valgt en mann som lyver, snyter og etter sigende har begått ganske alvorlige forbrytelser. Ihvertfall hvis vi skal tro på norske medier. Så langt er han vel ikke dømt for noe, men jeg må jo være ærlig å si at jeg synes han opptrer som en «kødd» i for mange sammenhenger.

Men kanskje det er det politikken trenger? Kanskje det er en rebell som han som ikke har gått den politiske skolen. Kanskje det er en mann som han som får tingene gjort – samtidig som han ønsker mer og mer egen makt? Drømmer han om diktator-status?

Klarer han å stoppe krigen i Ukraina på et par dager samt fikse konflikten i MidtØsten? Makan til valgflesk skal man forøvrig se langt etter, men klarer han det?. Folk tror. Jeg håper. Men til hvilken pris?

Og hva med Nato? Vi har en nabo som sikler på våre ressurser. Olje, landområder, kyststripe. Stående alene er Norge lett match.

Vi er rett og slett avhengig av Nato for å sikre vår frihet. Enten vi vil eller ikke.

SPÅDOMMER

Jeg tror ikke verden blir verken lettere eller bedre. Jeg tror ikke Trump vil innfri sitt valgflesk om å stoppe krigene – og jeg tror han vil skylde på Nato og Natos aggressivitet med den løsningen at han vil gå inn for å trekke USA ut og la Europa stå alene.

Jeg tror ikke Russland vil angripe Norge men vi vil få se mer sabotasje og terror på skandinavisk og europeisk jord. Jeg tror at vi vil få enda mindre for hver krone med mer prisoppgang. Jeg tror på flere konkurser og folk på fattigdomsgrensa.

Samtidig er jeg tom for løsninger. Søren også...

Men en ting tror jeg: at det er plass for våre redaksjonelle plattformer også i 2025. Mye sport og fritids-aktiviteter. Mye nyheter innenfor vårt segment. Og mange meninger. Vi er jo ikke som alle andre.