Sytrådens makt:

Hoppskandalen - fra et litt annet synspunkt

Avisenes oppslag om hoppskandalen. (Illustrasjon: Lasse Olsrud Evensen)

-Vi har jukset, sier en sterkt preget hoppsjef, Jan Erik Aalbu. -Vi vet ikke noe om dette, sier hopperne. Dersom jeg har forstått dette riktig: har de brukt en stivere sytråd enn den som er godkjent? Hvor mye har hopperne eventuelt tjent på dette? Er reglene for rigide, for strenge, ja rett og slett for dumme? Og hva med de norske kommentatorene som sier at hoppledelsen må gå?


Faktum er brakt på det rene. Det har blitt foretatt en endring på utstyret som er i strid med regelverket og som kan gi en konkurransefordel. Det er funnet et annet materiale i sømmene på dressene som gjorde dem for lite elastiske. Altså: det er brukt en annen sytråd enn det materialet i sytråder som FIS har godkjent. Dette er et brudd på reglene fordi det kan gi hopperne en fordel ved å skape større flate å fly på.

Rent logisk er det marginalt man eventuelt kan tjene på å bruke en annen sytråd enn den «lovlige». Etter de e-nytt erfarer, er det ikke gjort området av dressen større slik at den får en større flyflate.

Er det juks?

Med andre ord: dette er marginale forandringer som meget vel ikke kunne latt seg avsløre dersom det ikke var blitt filmet og en spesifikk undersøkelse satt i gang. En normalt undersøkelse av dressen vil ikke avsløre dette avviket. Selv om det kan hende at forandringen ikke ville ha noe å si på resultatet, er det juks?

Ja, uttrykket «juks» kan meget vel brukes. Det er en manipulering av hoppdressen som kan gi konkurransefordel. Således er påstanden om juks legitim. Hvor alvorlig er regebruddet?

Det er alvorlig fordi man forsøker å manipulere samt overskride gjeldende regler. Men er reglene for rigide? For detaljerte? Ja, rett og slett håpløse i sin form?

Utstyr og andre idretter

I alle annen idrett, ja til og med løping, prøver både utstyrsleverandører og utøvere å skaffe seg utstyr som gir størst mulig konkurransefordel. På NTNU i disse dager, forsker man på superski i langrenn som gjør at man vil gli mye bedre. Det forskes og fremstilles skismøring som skal gi både bedre fest og bedre gli – dog ikke slik at de er miljøskadelige. Skøytetrikoter lages med nye stoffvarianter og nye skøytestål kan slipes og bues akkurat som man vil. I skihopping er det annerledes – og sædeles vanskelig å gjøre utstyrsforandringer.

Hvem skulle tro at bruken av en sytråd skulle forårsake karakterdrap, utfrysing, utskjelling, disking og nedverdigelse blant presse og konkurrenter? Jeg gjentar: bruken av en sytråd! Hvis jeg svarer INGEN, bør vel de fleste være enige med meg. Eller?

En ting er at sportskommentatorer i redaksjonelle medier kaster seg på fordømmelsen. Hør for eksempel på Østerrike sin sjef Christian Scherer: Han bruker all sin makt og sin kløkt til å nedsable norske hoppere og deres ledere. Slik vi har forstått det, kommer videofilmen som avslører bruken av en annen sytråd nettopp fra den østerrikske leiren.

Førstemann ut til fordømmelse var Adresseavisens giljotinfører, Løfaldli. Han har en lei tendens til å kaste seg på det å kvitte seg med folk i fremtredende stillinger innen idretten. Jeg er faktisk forundret over at han til stadighet blir intervjueobjekt i andre medier etter sine oppslag.

Skulle aldri skjedd

En ting er klinkende klart: dette burde aldri skjedd. Hvilke hoder er det som tenker slike uetiske tanker og tar sjansen på å jukse, ikke minst under et mesterskap på hjemmebane med full fokus fra publikum og presse? Det er fasiten på den komplette dumskap, uavhengig av om det er brukt en sytråd eller bloddoping og prestasjonsfremkallende medisiner.

Bruken av ordet doping blir fullstendig feil. Doping er bruk av medisiner for å påvirke kroppen til å bli sterkere både fysisk og mentalt slik at prestasjonsnivået flyttes betraktelig. Det er noe helt annet å sy en søm med en forbudt sytråd. Det er forbudt, det er juks, ja. Men relativitetsteorien lever likevel i beste velgående.

Ingen unnskyldning

Det finnes ingen unnskyldning for det som er gjort. Slik reglene er akkurat nå, er det rett og rimelig at utøvere skal diskes og medaljer skal tas fra dem.

Likevel synes jeg at regelverket rundt skihopping med dresser, ski og bindinger tendenserer til det komiske. Nesten i hver eneste konkurranse gjennom vinteren, er det en eller flere hoppere som diskvalifiseres på bakgrunn av uregelmentert utstyr. Det stadige jaget etter detaljer for å ligge utenpå reglene synes for strengt og for rigid. Jeg tror at dette setter en demper på hoppsportens konkurranseform. Det blir rett og slett for strengt – sett i lys av hva en feil sytråd kan føre til.

Men: gjort er gjort. Norge, idrettens mest skinnhellige nasjoner, er tatt for å jukse. Jeg skal ikke, i motsetning til andre kommentatorer, forlange noens hoder på et fat men ser jo at det skal bli vanskelig både for trener Magnus Brevig og Jan Erik Aalbu å fortsette i sine stillinger. Det vil neppe blir spesielt morsomt for den norske hopptroppen å hoppe i Holmenkollen neste helg eller delta i Raw Air. Sytråd til tross: Norsk idrett har fått seg en alvorlig ripe internasjonalt.

Hva tenker du