Kompani Lauritzen på TV2:

Forsker roser konseptet for de som sliter

Stolt utgave av Ole Baldishol får bereten av “kaptein” John Hammersmark. Foto: Matti Bernitz/TV 2

Forsker ved NTNU i Gjøvik mener at deltakerne har én ting til felles: et sterkt ønske om endring. Etter å ha stått fast i vanskelige situasjoner over lengre tid, ser de på oppholdet som en mulighet til å snu livet i riktig retning. -Dette er positivt sier hun.


TV 2-serien Kompani Lauritzen Tropp 3 er nylig avsluttet, og seerne har fulgt ti unge voksne som har møtt tøffe utfordringer både fysisk og mentalt. Deltakerne har grått, kjempet og utført oppgaver de aldri trodde de var i stand til. Men hva er det egentlig som skjer med dem under oppholdet?

Motivasjon for endring

Denne sesongen deltok ikke kjendiser, men unge voksne med ulike utfordringer, som angst, lav selvfølelse eller problemer med å tilpasse seg voksenlivet. Psykolog og førsteamanuensis Gunvor Marie Dyrdal ved NTNU i Gjøvik mener at deltakerne har én ting til felles: et sterkt ønske om endring. Etter å ha stått fast i vanskelige situasjoner over lengre tid, ser de på oppholdet som en mulighet til å snu livet i riktig retning.

Før oppstarten på rekruttskolen på Bømoen leir ble deltakerne bedt om å skrive ned sine mål for oppholdet. Dette, ifølge Dyrdal, fungerer som både en bevisstgjøring og en forpliktelse. De er åpne om hva som holder dem tilbake, og oppgavene handler om å kjempe mot egne begrensninger fremfor å konkurrere med andre.

 Helt fra start på Bømoen får rekruttene brynet seg på militær disiplin; stå opp tidlig, ta imot beskjeder, passe tiden, ha perfekt orden i skapet og plettfritt renhold på brakka. Først i rekka: «Kompani Lauritzen»-fenriken Geir Aker. Foto: Matti Bernitz/TV 2 Struktur og tydelige krav

På Bømoen møter deltakerne et strengt regime: stå opp tidlig, følge ordrer, holde orden og utføre oppgaver uten spørsmål. Selv om den militære disiplinen kan oppleves hard, mener Dyrdal at tydelige krav er noe dagens unge ofte savner. Struktur og konsekvens gir forutsigbarhet, og deltakerne lærer å stå i utfordringer fremfor å trekke seg unna.

Befalet gir ærlige og konstruktive tilbakemeldinger, som deltakerne både forstår og respekterer. Dette er ifølge Dyrdal noe både skolen og arbeidslivet kan lære av: å kombinere støtte med tydelige forventninger og ansvarliggjøring.

“Oberst” Dag Otto Lauritzen og “major” Kristian Ødegård. Foto: Matti Bernitz/TV 2 Bryter negative mønstre

Mange av øvelsene, som fallskjermhopping eller stup i isvann, kan virke ekstreme, men de er verken farlige eller umulige å gjennomføre. Slike utfordringer bryter med negative tankemønstre og gir deltakerne mestringsfølelse. Ifølge Dyrdal er dette viktig for å motvirke angst og en stadig snevrere komfortsone. Når deltakerne opplever å klare ting de fryktet, endrer det selvbildet deres og gir dem tro på egne evner.

Ekstrem mestring gir varige effekter

Selv om noen valgte å trekke seg underveis, mener Dyrdal at dette også kan være en viktig læringsprosess. Det handler om hvordan man velger å se på det: som et nederlag eller som en erfaring man kan vokse på.

Oberstløytnant Kåre Inge Skarsvåg, som også jobber med unge voksne gjennom NAV, er imponert over deltakerne. Han påpeker at når de mestrer det de trodde var umulig, styrker det både selvfølelsen og motivasjonen for videre endring. Han mener deltakerne i Kompani Lauritzen viser ekte mot ved å blottlegge sin sårbarhet på tv.

Ifølge både Dyrdal og Skarsvåg er opplevelsene i Kompani Lauritzen kraftfulle nok til å gi varige endringer. Selv om overgangen tilbake til hverdagen kan være utfordrende, kan slike ekstreme opplevelser gi deltakerne et nytt perspektiv på hva de er i stand til.

– Vi makter mer enn vi tror, avslutter Dyrdal, og legger til at det hadde vært spennende å følge deltakerne ett år etter oppholdet for å se hvordan livene deres har endret seg.

"Dette er en redigert utgave av opprinnelig artikkel på Gemini.no ved journalist Gunvor Marie Dyrdal"

Hva tenker du