Jakob Ingebrigtsen har gjort karriere på å ta kontroll over kaos. Nå er han tilbake i det største kaoset av dem alle: et VM med to øvelser, etter en vår og sommer uten én eneste utendørs-konkurranse siden innendørs-VM i mars.
Han har kjempet med akillestrøbbel og strøket Diamond League-starter, men sier han stiller – og at han, om han står på startstreken, «alltid ser på seg selv som favoritt». Det blir hans første utendørsstart i 2025, på både 1500 og 5000 meter.Status før VM
- Konkurransepause: Ingen utendørsløp siden innendørs-VM i mars; Diamond League-comebacket ble utsatt flere ganger. Han har trent, også i høyden, men beskriver oppkjøringen som «svært dårlig», samtidig som han anslår «rundt 100 %» sjanse for å starte.
- Psykologisk profil: Historikken tilsier høy mestringstro i mesterskap (villig til å ta ansvar for fart, robust i flerheatsformat), men 1500 m-finalen i Paris 2024 viste at han kan straffes av topp avsluttere i felt med mange sub-3:29-løpere. På 5000 m har han de siste mesterskapene levert taktisk presisjon og siste-runde-autoritet.
Hovedkonkurrenter & 2025-form
1500-meteren var lenge Jakobs uomtvistelige domene. Men bildet er snudd. I OL var det Cole Hocker som gikk seirende ut, foran Josh Kerr, mens Jakob måtte nøye seg med den sure fjerdeplassen. Siden har franskmannen Azeddine Habz løpt 3:27,49 i Paris, og den unge nederlenderen Niels Laros satt nasjonsrekord på 3:29,20 i Zürich. Laros viser enormt gode spurtegenskaper. Det betyr at fem–seks løpere nå står med 3:27–3:29 som sesongbeste. En tøffere 1500 meter finale, dersom alle kommer seg gjennom forsøk og semifinaler, er det lenge siden man har hatt i et mesterskap. Jakobs styrke har alltid vært evnen til å tåle et brutalt tempo gjennom runder og likevel ha en avslutning. Men uten konkurranser bak seg er han mer sårbar for «kicks» på siste 150 meter – akkurat den fasen der Hocker og Kerr er best i verden sammen med Laros. Små tap i reaktiv spenst etter skadeavbrekk kan utgjøre forskjellen mellom gull og fjerdeplass. Her er konkurrentene: Cole Hocker (USA) – regjerende OL-mester (3:27,65 OR i 2024). Viste at han kan vinne selv i felt styrt av Jakob/Kerr. 2025-sesongen har bekreftet kapasitet på 3:27–3:28-nivå, og kicken er «best-in-class».Josh Kerr (GBR) – verdensmester 2023, OL-sølv 2024. Har hatt en ujevn 2025 grunnet trøbbel tidligere i sesongen og ble slått i London av Phanuel Koech, men konkurrerer hyppig og taktisk smart.
Azeddine Habz (FRA) – verdensårsbeste 2025: 3:27,49 (Paris DL); beviser at vinnersjansen ikke lenger bare handler om «de tre store». Verdens friidrett
Niels Laros (NED) – nederlandske kometen; satte 3:29,20 (NR) ved DL-finalen i Zürich. Stabil rundt 3:29–3:30 og modig i posisjonering.
I tillegg kommer andre løpere som er gode for under 3´30 når det tregs, alle med 3:28–3:30-kapasitet når de treffer. Narve Gilje Nordås må finne seg i at han ikke er i favorittgruppen. Men med sterkt stigende for på ettersommeren, er han absolutt en av de som kan komme seg til en finale.
Har Jakob vinnersjanser på 1500 meter? Neppe.
Styrker: Aerob kapasitet, evne til å tåle høy fart i flere runder, og erfaring med å «lede fra front» om det trengs.Risiko: Uten konkurranserytme kan posisjonering på siste 300 m og reaktiv toppfart være 2–3 % under toppnivå – akkurat nok til å tape en massespurt mot Hocker/Kerr/Laros.
Estimert sjanse til gull: 25–35 % (bredde og «race sharpness» hos konkurrentene trekker ned).
Pall: 55–70 %.
5000 meter – der han fremdeles er kongen
På 5000 meter er bildet et annet. Der viste han i Paris hvordan han kan ta kontroll, dra tempoet til det bikker, og avgjøre med en kald siste runde. Men konkurrentene er mange: amerikaneren Grant Fisher satte innendørs verdensrekord på 12:44 tidligere i år, og etiopieren Berihu Aregawi løp 12:50 i Shanghai i mai. Begge tåler høy fart – og har en avslutning som kan true Jakob om han ikke får styrt løpet.
Berihu Aregawi (ETH) – 12:50,45 (MR) ved DL Shanghai/Keqiao, mai 2025) – dokumentert verdensklasse utendørs i år.
Hagos Gebrhiwet / Selemon Barega (ETH) – rutine og avslutning i høyt tempo; ofte nøkkel til å sprenge feltet fra 2–3 runder igjen.
Narve Gilje Nordås (NOR) – dobler 1500/5000; solid mesterskapserfaring og viste form gjennom sesongen nasjonalt og internasjonalt. Jakobs vinnersjanse vurdert etter fysiske kvaliteter (5000 m): Styrker: Mesterskapsmønsteret (kontrollert progressiv fart + 53–54-sek siste runde når han er nær topp), taktisk oversikt, historikk for å «spike» finaler.
Risiko: Langt avbrekk kan svekke gjentatt høy fart i midtfasen (3.–4. km) og siste 200 m mot en Fisher/Aregawi i løpsmodus.
Estimert sjanse til gull: 40–50 % (høyere enn på 1500 m pga. dokumentert mesterskapsstyrke på distansen).
Pall: 65–80 %.
Skade, trening og psyke
Et langt skadeavbrekk spiser raskt av kapasiteten. Forskning viser at toppidrettsutøvere mister målbare deler av oksygenopptaket etter bare to–fire uker med redusert trening. Gjennom måneder med tilpasninger, som Jakob har hatt, er det først og fremst konkurranserytmen som forsvinner – evnen til å posisjonere seg, respondere på rykk, og kjenne når det er riktig å åpne spurten. Men Ingebrigtsen har en psyke som skiller ham ut. Han har aldri vært redd for å ta ansvar i løpene, aldri nølt med å si at han ser på seg selv som favoritt. Akkurat den selvtilliten gjør at konkurrentene alltid må forholde seg til ham – uansett treningsgrunnlag.Hva sier forskningen om formtap – og hva betyr det for Jakob?
Detraining skjer raskt: Redusert/ingen trening gir merkbar nedgang i VO₂maks, plasmavolum og terskelmarkører allerede innen 2–4 uker – særlig hos svært godt trente utøvere.
Lengre avbrekk (>4 uker): Tyngre kardiovaskulære og metabolske tap (lavere slagvolum, høyere puls ved gitt fart), som krever uker til måneder å reversere.
Taper ≠ inaktivitet: Riktig «taper» (40–60 % mindre volum, beholdt intensitet, 1–3 uker) gir 1–6 % ytelsesløft. Jakobs vår/sommer var mer rehab + alternativ trening enn klassisk taper – derfor mindre sannsynlig med superkompensasjonseffekt, men fortsatt mulig å treffe høyt nivå om intensitet er holdt ved like.
Akilles-spesifikt: Midtparti-tendinopati har stor tilbakefallsrisiko; «kriteriebasert» progresjon (styrke/reaktiv styrke) er standard. Mange eliteutøvere returnerer, men små restdefisit kan leve lenge (kraft/utholdenhet i plantarfleksjon 10–30 % hos opererte rupturer; tendinopati er mildere, men poenget står: vevstoleranse er ferskvare).
På 1500 m kan mikrodetaljer som fotisett og «pop» i steg på siste 120 m være de første som lider av et langt avbrekk → større sårbarhet i massespurt. På 5000 m er risikoen primært tempo-toleranse i mellomfasen; men Jakobs evne til å kontrollere fart og posisjon kan maskere noe av dette.
