Idretten er norges største organisasjon - og kanskje den viktigste. De forskjellige partiene har i vår research forskjellig satsing på idrett - og en klar politikk ifm med dette. Arbeiderpartiet og Høyre er de som er klarest i hvor de vil. Frp har kun idelogier de støtter seg på - uten å være konkrete i sine partiprogrammer.

Arbeiderpartiet (Ap)

• Stort fokus på breddeidrett og anlegg: vil ruste opp og bygge flere idrettsanlegg, særlig i områder med lav dekning, og redusere regionalt etterslep. 
• Beskytte Norsk Tippings enerett og sikre at spilloverskudd går uavkortet til idrett og frivillighet.
• Full momskompensasjon og overgang til regelstyrt støtte for bygging av anlegg. 
• Støtteordninger som gratis utlån av utstyr og lokaler for barn og unge. 
• Egen satsing på fysisk aktivitet i skolen, med minst én time daglig fysisk aktivitet som folkehelsetiltak. 
• Bedre vilkår for toppidrett, med økt samhandling med NISO og idretten. 

Arbeiderpartiet følger visjonen «idrett og fysisk aktivitet for alle», med fokus på å sikre tilgang til fysisk aktivitet på alle nivåer — organisert og uorganisert .

Idrettspolitikken er integrert som et folkehelsetiltak og et samfunnsgode: idrett fremmer helse, integrasjon og sosial utjevning. Den frivillige medlemsbaserte organiseringen skal stå i sentrum. 

En viktig finansieringskilde er spillemidler fra Norsk Tipping – inkludert tilskudd til distriktene og områder med lav anleggsdekning, samt full momskompensasjon for frivillige organisasjoner .
Arbeiderpartiet søker også å gjøre støtteprosesser enklere ved å forenkle byråkrati for idrettslagene .
 
Toppidrett skal støttes gjennom statlige ordninger som bygger på etisk forsvarlighet og faglig kvalitet, og som gir utøverne mulighet til å konkurrere på internasjonalt toppnivå. 
Støtten til toppidrett inkluderes som hoveddel av spillemidlene, og utøvere får også rammetilskudd som forutsatt i revidert spillemiddelsatsing .

 Høyre

• Fortsetter satsingen på spillemidler: ønsker stabile ordninger og har tidligere økt idrettens andel til 64 % av Norsk Tippings overskudd via tippenøkkelen.
•  Jobber for at alle barn og unge kan delta, uavhengig av familienes økonomi – med styrket utstyrsutlån og samarbeid med kommunene .
• Overflate sin politikk som forutsigbar: ønsker enklere regelverk og mindre byråkrati for frivilligheten og idrettslagene. 
• Vurderer å øke spillemidlenes andel til 30 % ved anleggsfinansiering – men har foreløpig ikke tatt stilling. 

Høyre ser på idretten og frivilligheten som viktige samfunnsressurser for folkehelse, inkludering og sosial tillit. Det frivillige, medlemsbaserte organisasjonslivet skal sikres gode rammevilkår, men samtidig legger partiet vekt på begrenset statlig styring og lokal prioritering. 

Visjonen de følger er: «idrett og fysisk aktivitet for alle», med vekt på lav terskel og bred deltakelse. 

Høyre prioriterer idrettstilbud til barn, ungdom, personer med funksjonsnedsettelser og inaktive. I
De har vært pådrivere for en endring av tippenøkkelen som innebærer at idretten får ca. 64 % av Norsk Tipping-overskuddet, noe som har styrket breddestøtten. 
De har foreslått at det settes av ca. én milliard årlig ekstra via statsbudsjettet til breddeanlegg og nærmiljøanlegg, for å fylle behov og redusere etterslepet. 
Økt forutsigbarhet og stabile finansieringsordninger gjennom spillemidlene vektlegges .
 
Høyre støtter en styrking av toppidretten innenfor faglig og etisk forsvarlige rammer, som en del av en positiv prestasjonskultur. 
Toppidretten skal være en del av offentlig støtte via forutsigbare rammetilskudd, men integrert som balansert med breddepolitikken – ikke på bekostning av den. 
 
Hovedfinansiering av både bredde- og toppidrett skal komme fra overskuddet fra Norsk Tipping via enerettsmodellen. 
Høyre ønsker langsiktige og stabile spillemiddelordninger og er klare på behovet for økte overføringer for å dekke anleggsbehov og jevne ut regionale forskjeller.
De ser også som nødvendig et supplement gjennom statsbudsjett, spesielt for å nå målrettede tiltak som å senke økonomiske barrierer til deltagelse .

 Fremskrittspartiet (Frp)

Partiprogrammet (2025–2029) gir lite konkret om idrettspolitikk. 
Generell ideologisk satsing på lavere offentlig sektor og skattekutt kan indirekte påvirke offentlig støtte til idrett, men uten eksplisitte tiltak .

Fremskrittspartiet (FrP) bygger på liberalismen med vekt på individets frihet og minst mulig offentlig styring. Målsetningen er å gi enkeltmennesker og organisasjoner større handlingsrom, med lavere skatter og avgifter og mindre statlig kontroll.  I denne konteksten mener de:

Idrett bør være så uavhengig som mulig fra statlig styring og utvikles på egne premisser. 
Offentlige midler til idrett bør prioriteres til barn og unge, og gis i samspill med frivillige organisasjoner .
FrP vil at barne- og ungdomsidrett skal stå i sentrum for offentlig støtte. Det er dette området de ser som viktigst for sosialisering, helse og integrering .
 
FrP mener at toppidretten bør være egenfinansiert, og bør ikke belaste offentlige midler som kunne gått til breddeidrett. 

 
Senterpartiet (Sp)

• Prioriterer et mangfoldig idrettsliv over hele landet, særlig bredde og inkludering .
  Senterpartiet ønsker bedre finansiering til anlegg og utstyr, og at organiserte og uorganiserte aktiviteter skal tilgjengeliggjøres for alle .
• Senterpartiet ønsker å bevare og styrke et mangfoldig og inkluderende idrettsliv over hele landet, med vekt på folkehelse, fellesskap og tilgjengelighet i både by og land .
• Idrettspolitikken ses som en investering i livsglede, sosial integrasjon og lokal trivsel. 
• Finansieringsmodellen for idretten skal fortsatt støtte Norsk Tippings overskudd, med en mellomfinansiering som sikrer forutsigbare og hurtige utbetalinger til anleggsbygging. 
• Senterpartiet ser viktigheten av toppidrett – både som prestasjonsarena og identitetsskaper:

Toppidretten skal styrkes innenfor etisk forsvarlige og faglig gode rammer, og betraktes som en del av helheten i en positiv prestasjonskultur .

Det legges vekt på at toppidretten har legitimitet som kulturell verdi, og at høyt prestasjonsnivå kan ha overføringsverdi til samfunnet .

Topp- og breddeidrett sees som gjensidig avhengige, der bredde gir rekruttering og topp gir inspirasjon og status. 

 
Kristelig Folkeparti (KrF)

• Satsing både på bredde-, egenorganisert og toppidrett .
• Vil bygge flere idrettsanlegg og styrke friluftsorganisasjoner – også gjennom langsiktige prosjektmidler. 
• Setter krav om at idretten skal være alkoholfri sone, og vil styrke toppidrettens rammer via landslagsmodellen og bedre studiemonteringer. 
• Går imot nye lotterier – ønsker å beskytte dagens spillmodell og spillmidler .

KrF er et kristendemokratisk sentrumsparti som legger vekt på menneskeverd, lokalt fellesskap og verdibasert frivillighet.  Samfunnets bærekraft og kvalitet oppnås gjennom aktive lokalsamfunn og små forskjeller.

Frivillig, medlemsbasert idrett ses som et viktig sosialt fundament, og partiet ønsker at sivilsamfunnet skal få ta ansvar og ha frihet til organisering uten tung statlig styring.

 KrF ønsker et inkluderende og mangfoldig idrettstilbud over hele landet, og legger prioritet på:

• Barn og ungdomsdeltakelse, spesielt i områder med svak anleggsdekning.
• Tilrettelegging for gratis eller lavterskeltilbud, der utstyr og anlegg er tilgjengelig uavhengig av økonomisk bakgrunn. 
• God planlegging og forutsigbarhet i kommune- og fylkesnivå, spesielt knyttet til den viktige rollen anleggsplaner spiller for lokal utvikling .
• KrF ønsker gratis tilgang til kommunale anlegg for barn og unge, og at fritidskort skal bidra til deltakelse uavhengig av familiebakgrunn. 

KrF ser toppidrett som et viktig kulturelt element med verdi utover idrettslige prestasjoner. 

• Skal ha etiske og faglig gode rammer.
• Være støttet gjennom spillmidler, men uten å dominere ressursene som ellers går til bredde. 
• Bidra til en positiv prestasjonskultur som gir inspirasjon til breddeutøverne.

De trekker ikke frem en egen modell for toppidrettsfinansiering utover dette, men understreker at støtte bør være rettferdig og forutsigbar innenfor spillemodellens rammer 

 
Miljøpartiet De Grønne (MDG)

Minimal omtale i sentralt idrettsspørreskjema, men eget politisk forslag gir viktig innsikt. 

• 
  Ønsker lavterskeltilbud og gratis idrettstilbud for barn og unge, og støtte til deleordninger for utstyr .
• Vektlegger egenorganisert aktivitet: nærområder og aktivitetsparker inkludert i støtteordninger.
• Vil satse på ungdom (20–25 år) mot frafall og fremme e‑sport på videregående .

 MDG ønsker et stort fokus på rimelige og gratis idretts- og fritidstilbud for barn og unge, og vil legge til rette for lav terskel uten høyt utstyrspress og medlemsavgifter. 
De støtter etablering av deleordninger for frilufts-, kultur- og idrettsutstyr, som skal redusere økonomiske barrierer. 
Partiet gir også plass til egenorganisert og uorganisert aktivitet, og vil sikre at slike aktiviteter får sin del av idrettsmidlene og egne nærmiljøanlegg og aktivitetsparker .
Satsing på tiltak mot frafall blant unge (20–25 år) er også tydelig prioritert.

MDG anerkjenner at toppidretten har verdi, men mener den bør finansieres i større grad gjennom egen drift (sponsorer, stipender, sponsorfond). 
De ønsker at bredde-, barne- og ungdomsidrett skal prioriteres i offentlige midler, mens toppidrett får støtte via mer selvfinansierende ordninger.

Sosislistisk Venstreparti

SV ønsker full deltakelse for alle i breddeidretten, og har fått flertall for en handlingsplan mot barnefattigdom i idretten, med sterk satsing på inkludering av lavinntektsfamilier.
De vil samarbeide med kommuner og idretten for å redusere deltakerkostnader og øke tilgjengeligheten for barne- og ungdomsidretten. 
SV støtter bygging og oppgradering av idretts- og nærmiljøanlegg i hele landet, særlig der det er svak dekning eller sosiale utfordringer .
De ønsker målrettede tiltak for barne- og ungdomsidrett, bl.a. krav til aktiv inkludering og ansvarlig styring. 

SV mener toppidrett skal være ren og verdibasert, med sterke etiske og faglige krav .
Toppidrettens rolle bør inspirere og speile verdier som likhet og respekt, men ikke dominere idrettspolitikken på bekostning av breddeaktivitet. 
 
SV støtter en økning i spillemidler fra Norsk Tipping – med mål om at spilleoverskudd dekker minimum tredelen av finansiering til breddeidrett (kommunene og dugnad utgjør resten). 
De mener nåværende andel er for lav (~22 %) og vil ha en gradvis opptrapping til ca. 30 % for idrett og nærmiljøanlegg.
SV er positiv til statsbudsjett­supplement for å sikre raskere og mer rettferdig gjennomføring av anleggsprosjekter. 
De ønsker fullt momsfritak ved bygging av idrettsanlegg, samt strengere tilskuddskriterier og forskningsbasert oppfølging.