HAN MÅTTE VINNE og han gjord det, til slutt på en overbevisende måte. Så enkelt og så bra. Når du virkelig har noe bevise er det avgjørende at resultatet kommer som bestilt.
Ståle Solbakken hadde ikke det beste utgangspunktet i Slovenia, men han brukte hodet.
I motsetning til mot Østerrike i oktober virket det også.
Det som ble feil i Linz ble riktig i Ljubljana, og derfor har Norge en landslagstrener som i løpet av en eneste kamp har gjenreist tillitten til både seg selv og laget han leder.
Hvor vanskelig er det, egentlig?
DA NORGE GIKK til to VM-sluttspill på 90-tallet var det mye på grunn av 4-5-1 og god struktur med små avstander mellom lagdelene. Det var selve grunnfjellet i Drillo-fotballen. Offensiven som ordnet angrepene og målene som vant kamper, var mer en konsekvens av defensiven.
Mot gode 4-4-2 lag gir 4-5-1 en større defensiv bredde og en ekstra mann sentralt i banen.
Mot gode 4-3-3 lag er det helt nødvendig for ikke å komme i undertall.
Laget som styrer midtbanen, eller i hvert fall ikke gir bort for mye rom sentralt eller ute på kantene, vil alltid være i posisjon til å vinne kampen.
Når Norge spiller mot lag som i utgangspunktet er like gode eller bedre enn oss, er det et viktig taktisk hensyn å ta.
DA STÅLE SOLBAKKEN burde tatt grep og lagt om fra 4-4-2 til 4-5-1 før andre omgang mot Østerrike, gjorde han ikke det. Han gjorde ingenting. Da lagene gikk til pause, hadde Norge det ene poenget i lomma (1-1). Da kampen var ferdig, var vi rundjult.
I dag, om Ståle Solbakken hadde fått det pauseresultatet i gave, ville han omfavnet det med en klem.
Er det noe Norges landslagstrener kunne og burde gjort annerledes denne høsten, så er det akkurat det.
Borte mot Østerrike gamblet han med mulighetene i Nations League, og gikk på en taktisk blemme.
Torsdag kveld i Ljubljana tok han lærdom av feilen, og gjorde alt riktig.
AT GAMLE DRILLO jubler fra hornet på veggen og sier han storkoste seg med den andre omgangen mot Slovenia, sier seg selv. Det var han som reformerte og revolusjonerte norsk fotball på 90-tallet. Det var han som «fant opp» 4-5-1
Drillo var utålmodighetens trener og ville at laget hans skulle ta ti av ti overganger.
Han var ekstremismens taktiske far og ville at spillerne hans skulle presse spillestilen til det maksimale gjennom samfulle 90 minutter.
Ståle Solbakken har en langt mer moderne og pragmatisk tilnærmelse til den gjennombruddhissige fotballen, og velger sine krav med omhu.
Men:
At gjennombruddshissighet står høyt på den taktiske agendaen, er det ingenting å lure på.
SANDER BERGE I sitt livs form har knekt koden som sentral midtbanemann for Norge. Det er den største forskjellen på før og nå. Haaland, Sørloth og Nusa tilfører stort sett alltid laget offensiv kraft. Når denne styrken kan fores med Sander Berges tidlige, presise og godt vektede gjennombruddspasninger, har laget fått en dimensjon til.
To ganger fant Sander Berge Erling Braut Haaland i bakrommet med den typen pasning før pause mot Slovenia.
Den første gikk i stanga, den andre fant nettmaskene på City-spissens første berøring.
Det var alt Norge trengte for å finne seg sjøl etter en rotete og usikker første omgang.
Resten tok sjefen seg av gjennom å legge om til 4-5-1.
2-1 SCORINGA TIL Brauten forandret alt med tanke på Norges inngang til andre omgang. Etter noen plundrete 45 minutter, der forsvarsrekka klønet og ga bort ballen på vei framover, fikk Norge ro. Ståle Solbakkens taktiske valg, vant kampen.
Samtidig skapte det ro rundt hvem som skal lede Norge inn i VM-kvalifiseringa 2025.
Alt som skjedde etter pause torsdag kveld fikk den ballen til å slutte å sprette.
Ståle Solbakken har lært mye denne høsten, og da han brukte det i Ljubljana fikk han resultatet som begravde alle spekulasjoner om framtida, og som mest sannsynlig sørger for at han ikke kommer til neste pressekonferanse med kolikk.
Er det noe som heter vinn, vinn og vinn, så har du det der.
