NORSK HOPPSPORT HAR hatt sitt å slite med de senere årene. Nå har de fått veldig mye mer. Håndteringen av sjokknyheten på Ski-VMs nest siste dag er i beste fall patetisk og pinlig. 

Når hopptrener Magnus Brevig sier det som har skjedd er et regelbrudd, men ikke juks, går han i forsvar for den avslørte handlingen som snur VM i Trondheim fra fest til mareritt for Norges Skiforbund.

Det gjør om mulig saken enda verre.

Og enda verre enn det blir det når hoppsjef Jan-Erik Aalbu sper på med at «det er klart noen er ute etter Norge fordi vi har begynt å hoppe langt på ski.»

Da vet man knapt hva man skal tro.

Tidenes norske Ski-VM (13-11-8) gikk i grøfta så det sang lørdag kveld.

Det ødelegger ingenting for Klæbo, Riber og de andre medaljevinnerne, men det rammer den norske troverdigheten som ei slegge.

BLIR MAN TATT med buksene nede er det bare en ting som gjelder, å beklage. Norge ble de facto tatt med hoppdressene rundt anklene i Granåsen lørdag ettermiddag. 

Alt som er vunnet av medaljer i spesialhoppernes øvelser har mistet verdien etter dette.

Istedenfor å innrømme at man bevisst røyk den strikken alle nasjoner tøyer så langt de kan, svarer hoppledelsen med sjokkerende dårlige forklaringer og beskyldninger overfor andre.

Det er nemlig bare en ting å si som videoen som har gjort Norge til VMs største juksemakere, og det er at den er drepende for NSF og norsk hoppsport, ikke minst utenfor Norges grenser.

Husker du bildene av han blod-dopende østerrikeren (Max Hauke) som satt der med kanylen i armen under VM i Seefeld for seks år siden, da vet du hvordan resten av verden reagerer på det norske jukset.

HELT SIDEN NORGES vanvittige opptur i vinteridretter startet med ni gull og 20 medaljer under OL i Albertville i 1992, har norske utøvere med jevne mellomrom blitt beskyldt for juks og fanteri. Aamodt og Kjus hadde alltid konspiratoriske spekulasjoner hengende over seg. Ulvang, Dæhli, Alsgaard og Bjørgen det samme.

Alle var verdens beste og vant medaljene som gjorde Norge til verdens beste vinteridrettsnasjon, men ingen ble tatt.

Så kom Johaug-saken i oktober 2016.

Uavhengig av saksforløp, skyld og det faktum at den norske skidronninga hadde valgt å stole på legen sin, ble det for mange bekreftelsen de hadde ventet på i mange, mange år.

Norge jukser.

JOHAUG-SAKEN ER lett å forklare. Den handler om manglende bevissthet rundt eget ansvar, og ingenting annet. I dag er heller ikke regelbruddet hennes et større overtramp enn at verdens beste tennisspiller, Jannik Sinner, nylig gjorde en avtale med WADA om tre måneders utestengelse for det som satte Johaug på sidelinja i 17 måneder.

Hoppavsløringen i Granåsen derimot, den er verre.

Den er dokumentert på film og viser hensikt.

Norge visste hva de gjorde da hoppdressene ble manipulert, og det de gjorde var per alle definisjoner juks.

Alt som er sagt siden forsterker inntrykket.

HVEM SOM VISSTE hva og når de visste det, er selvfølgelig spørsmålene som må besvares internt i NSF. Fordi skandalen må få konsekvenser.

Han som syr dressene kan ikke få lov til å fortsette med det.

Det samme gjelder han som overvåket det hele, lagets trener.

Og om hoppsjefen visste eller ikke visste hva som foregikk på bakrommet er heller ikke vesentlig så lenge krisehåndteringen står til stryk.

Skal NSF og norsk hoppsport ha en mulighet til å gjenreise tillitten, må alle gå.