Bak jubelbrølene og seiersmålene finnes en annen virkelighet: skader. Hvert år rammes tusenvis av norske idrettsutøvere, fra barn og unge på nærmiljøbanen til toppidrettsutøvere på internasjonale arenaer. Nye forskningsrapporter viser tydelig hvilke idretter som er mest utsatt – og hvilke skader som går igjen.

 Ny statistikk fra norske sykehus og skadeforsikringsregistre gir en mer presis oversikt: Idrettsskader utgjør cirka 17 % av alle personskader som behandles, og av disse skjer opptil 38 % i barne- og ungdomsidrett.

En studie fra Norges Idrettshøyskole av 533 norske barne- og ungdomstrenere (alder 6–19 år) viser at 55,7 % mener det blir for stor totalbelastning, 49 % skylder på  for kort oppvarming, og 47,8 % på for lite styrketrening som da bidrar til skader. Det fremkom at kun 22 % benytter seg av det skadereduserende programmet SPILLEKLAR.

Fotball – den store skadeplagen

Fotball er Norges desidert største idrett, men også den med flest registrerte skader. Typiske problemer er ankelforstuing, strekkskader i lår og legg, samt alvorlige kneskader som korsbåndsskader.
– Fotball er en idrett med raske retningsendringer, taklinger og høy intensitet. Det øker risikoen for akutte skader, sier idrettsmedisinerne bak en stor internasjonal studie publisert i British Journal of Sports Medicine.

Hjernerystelser blir også stadig mer diskutert i fotballen. Selv om de er mer utbredt i amerikansk fotball og ishockey, viser tall at hodeskader fra dueller og sammenstøt i fotball er et voksende problem – også i barne- og ungdomsidretten.

Analyser fra norsk toppfotball viser at hamstringsskader står for omtrent 15–17 % av alle skadetilfeller. Det viser seg også at ved ett tilfelle hos landslaget, av totalt 23 skader som krevde bytte eller fravær, var 6 av disse hamstringsstrekk, der noen førte til flere måneders fravær

Håndball – harde landinger gir harde skader

Også håndball er blant idrettene med høy skadefrekvens. Kne- og ankelskader topper statistikken, ofte som følge av hopp og brå landinger. Korsbåndskader er dessverre blitt et kjent fenomen i sporten, og tall fra både Norge og Sverige viser en særlig økning hos unge jenter.
– For hver gang en utøver vrir kneet feil i en landingsfase, kan konsekvensene være langvarige. Mange er ute av spill i ett til to år, påpeker forskere ved Idrettshøgskolen i Oslo.

Ski og ishockey – fart og kraft

I vinteridrettene er skadebildet et annet. I alpint er korsbåndskader svært vanlig, men også leggbrudd og hodeskader forekommer hyppig. I ishockey handler mye om kollisjoner og fall på isen. Her ser man ofte skulderskader, kneskader – og ikke minst hjernerystelser.

Overbelastningsskader – de usynlige fiendene

Ikke alle skader kommer brått. I friidrett, langrenn og andre utholdenhetsidretter er overbelastningsskader det største problemet. Det kan dreie seg om betennelser i akillessenen, stressbrudd i legg og fot, eller slitasje i knær og hofter. Disse skadene utvikler seg gradvis, og skyldes gjerne ensidig trening og for lite hvile.

En tysk gjennomgang av skader i friidrett viste at hamstringskader alene utgjorde over en tredjedel av skadene hos sprintere. I utholdenhetsidretter er det stressfrakturer og senebetennelser som dominerer.

Fellesnevnerne

Forskning peker på noen fellestrekk som øker risikoen på tvers av idretter:

• Konkurranse mer risikofylt enn trening. Statistikken viser langt flere skader i kamper enn på trening.
• Tidligere skade gir økt risiko. Har du først vrikket ankelen, er sjansen stor for å gjøre det igjen.
  Tidlig spesialisering. Barn og unge som kun driver med én idrett året rundt, får flere belastningsskader og opplever oftere utbrenthet.
• 
  Kjønn og alder. Unge jenter er spesielt utsatt for korsbåndskader – med en økning på over seks prosent årlig ifølge australsk forskning.

Veien videre – forebygging som nøkkel

Selv om idrettsskader aldri kan unngås helt, peker ekspertene på flere tiltak som kan redusere risikoen betraktelig:

• Systematisk oppvarming og skadeforebyggende øvelser (som FIFA 11+ i fotball).
• Variert trening og unngå ensidig belastning.
• Fokus på teknikk, særlig i hopp- og landingssituasjoner.
• God restitusjon og tilstrekkelig næring.
• Et spørsmål om verdier

Idretten har en uvurderlig rolle i samfunnet – den bygger vennskap, helse og identitet. Men når antallet alvorlige skader øker, spesielt blant unge, blir det et spørsmål om idrettens fremtidige verdier.

Idrettsskader er en betydelig utfordring i norsk idrett – særlig i fotball, håndball og unge alderstrinn. Skadestatistikk viser at en betydelig andel av alle personskader oppstår i idrett, og at skadetyper som hamstringsstrekk og leddplager er hyppige. Det er ingen mangel på kunnskap om forebygging: programmer som SPILLEKLAR har dokumentert effekt, men brukes for lite. Å kombinere variert trening, styrketiltak, riktig oppvarming og skreddersydd rehabilitering er nøkkelen for at flere skal få oppleve idrettsglede–uten skade.

Hvordan kan vi sikre at idrettsgleden består, uten at altfor mange får betale prisen på operasjonsbordet? Dette er viktige elementer som idretten og det offentlige må se mer på.