Vi befinner oss midt i et dramatisk verdensbilde, og det er mye å uroe seg over. Beredskap er med ett blitt et aktuelt tema, og mange kjenner på uro og kanskje frykt. Når nyhetsbildet preges av krig, katastrofer, sult, presidenter som setter alt på spill og snur verden på hodet, kan det føles håpløst.
Hvordan kan vi best håndtere dette og ta vare på den psykiske helsa vår? – Det er en kompleks situasjon vi står oppe i, og det er mye vi ikke kan gjøre noe med. Men, hvis vi kan gjøre noen små endringer i livene våre, kan det få stor betydning for den psykiske helsa vår, sier Steinar Krokstad. Han professor i sosialmedisin ved NTNU og leder for HUNT forskningssenter. – Det vi trenger er grunnleggende, basale ting. Dette blir ekstra viktig når det røyner på, sier Steinar Krokstad.
Dette kan du trene på
Hvis du spør folk for hva de kan gjøre for å ta vare på helsa si, svarer de fleste raskt at det å spise sunt, trene og ikke røyke er viktig for god fysisk helse. Det vet vi. – Men vi får ikke like opplagte svar når vi spør om hva som er viktig for å ta vare på den psykiske helsa. Hvis du spør folk hva de kan gjøre for å hjelpe andre som ikke har det så bra psykisk, er også mange hjelpeløse. Vi har ikke nok bevissthet og kunnskap om psykisk helse, sier Krokstad. – Men du kan faktisk trene den psykiske helsen din, på samme måte som du trener kroppen. Og også bli en trener for andre. Steinar Krokstad deler en verktøykasse med tre enkle råd.
Verktøykassen og metodikken kalles ABC. Den ble utviklet i Australia i 2008. I Norge startet Trøndelag et nasjonalt pilotprosjekt med ABC i 2022, og nå har 11 fylker tatt i bruk metodikken, i regi av Helsedirektoratet. Steinar Krokstad har ledet det faglige arbeidet med å utvikle prosjektet. ABC for god psykisk helse er en folkehelsekampanje. Den handler om å bygge og styrke psykisk helse for hele befolkningen gjennom aktivitet, fellesskap og meningsfulle aktiviteter. – Det er hva du gjør i hverdagen som er viktig. Hvis du gjør noe som er bra for deg selv, blir det også ofte bra for andre, sier Steinar Krokstad. Vær aktiv
A-en står for å gjøre noe aktivt. Når du gjør noe aktivt, noe som du liker å gjøre, føler du deg ofte bedre. Vi liker forskjellige aktiviteter, og det viktigste er at du gjør noe jevnlig og at du trives mens du gjør det. Det kan være ting som å gå en tur, trene, strikke, tegne, sy, snekre, gjøre hagearbeid, plukke sopp og bær – det er opp til deg selv. Les også: Ja, en tur i skogen hjelper faktisk mot angst og depresjon
Gjør noe sammen med andre
B-en står for å gjøre noe sammen med andre. Kanskje invitere med deg noen på gåturen? Bli med i eller starte en gruppe som deler samme hobby? Kanskje du kan delta på en aktivitet i nærområdet? Det blir ofte morsommere hvis du er aktiv sammen med noen. Små og store menneskemøter betyr mye, både for en selv og for de som du deler opplevelser med. Mennesker trenger hverandre. Gjør noe meningsfullt
C-en står for å gjøre noe som du opplever som meningsfullt. Gjør noe som gir deg en god følelse, noe som betyr noe for deg, og for andre. Kanskje besøke noen som ikke kommer seg ut så ofte? Bli med i en frivillig organisasjon? – Vi har et grunnleggende behov for å bidra med noe av verdi. Å bidra med noe og være med på å skape endring, sier Steinar Krokstad og legger til: – Alle kan gjøre noe for å styrke sin egen psykiske helse. Og vi kan alle bidra til at andre får det bedre. Små ting kan gjøre en stor forskjell – både for deg selv og for andre. Sviktet de unge
At det er særlig mange unge som sliter psykisk, viser mange undersøkelser fra de siste årene. Steinar Krokstad mener vi har sveket dagens unge. – Vi har passivt observert at hverdagen til ungdommene våre har endret seg drastisk uten å dra i nødbremsen. Det er temmelig alvorlig det vi observerer i våre data. Vi ser en global forverring i psykisk helse hos mange unge, og det sammenfaller med utbredelsen av sosiale medier. Det startet med at vi ga dem smarttelefoner, mener han. Steinar Krokstad mener vi har fått en dreining fra å være opptatt av det som foregår omkring oss i samfunnet til å bli opptatt av oss selv. – Gjennom sosiale medier blir mange forført og lurt til å fokusere på kropp, utseende, det å skaffe seg ting, bli rik. Egosentrismen og narsissismen øker i samfunnet. Og kreftene bak dette er kommersielle aktører som skal tjene penger. Les artikkel og hør podkast: 16-åringer bruker i snitt seks timer på telefonen hver dag
Vend blikket utover
– Og i den situasjonen vi er i nå, er det enda viktigere å tilby barn og unge å gjøre noe aktivt og noe meningsfullt sammen med andre, understreker han. Han er opptatt av at vi må vende blikket utover, i stedet for innover i oss selv. – Vi må hjelpe de unge til å bygge egenverdi og hjelpe dem inn i aktiviteter hvor de opplever mestring. De unge må få erfare at det er bruk for dem. Og at samfunnet har behov for de unge i arbeidslivet og på andre arenaer.
Helseundersøkelsen i Trøndelag – HUNT – har kartlagt helsen til trøndere i over 40 år, både fysisk og psykisk helse. – De som skårer bra på de tre typene aktiviteter i ABC-metoden, skårer også bra på psykisk helse i HUNT-undersøkelsen, sier Krokstad. Altså at de som er aktive, som gjør noe i felleskap med andre og som gjør noe de opplever som meningsfullt, har det bedre psykisk. – Vi bygger også på erfaringer fra Australia, hvor ABC-metodikken ble utviklet, og fra Danmark som har kommet mye lenger enn Norge med å ta i bruk ABC, sier Krokstad. I en evaluering av ABC-piloten i Trøndelag svarer 80 prosent av de har blitt mer bevisst på og fått kunnskap om psykisk helse, 80 prosent svarer at de snakker med andre om psykisk helse på en ny måte og 16 prosent svarer at de har endret daglig atferd for å bedre sin egen psykiske helse. Erfaringer fra Trøndelag
Mia Leirtrø Garli har skrevet er masteroppgave i Folkehelse om ABC-metoden. Det ble gjennomført en elektronisk spørreundersøkelse i Trøndelag i befolkningen i alderen 16-79 år. Antallet deltakere var 1513. Resultatene viste at det i befolkningen var en betydelig større andel som syntes det var vanskelig å finne og forstå informasjon om psykisk helse, sammenlignet med fysisk helse. Funnene viste også at lavt kunnskapsnivå om psykisk helse i befolkningen er assosiert med dårligere subjektiv helse og lavere subjektiv livskvalitet Her kan du lese mer om funnene: Garli masteroppgave ABC helsekompetanse 2023[45] Erfaringer fra Australia og Danmark
En artikkel om erfaringene fra Australia og Danmark tar for seg utvikling, implementering og evaluering av ABC-kampanjen som er verdens første omfattende offentlige kampanje for mental helse. Artikkelen konkluderer med at implementeringen av ABC-rammeverket vist seg å være en verdifull ressurs for å bygge kapasitet for å fremme
