Jeg slår fast at Aftenposten artikkel er en sannhet med store modifikasjoner. I sosiale medier i dag rykker travfolket ut og forsvarer sporten. Det blir lite nyansert. Faktum er at de aller fleste travsports-utøvere tar godt vare på hestene sine.

Men: Denne fullstendige fornektelsen fra travelskerne over at en sport med dyr hvor det er penger involvert kan ha sine kyniske mørkeside, er helle ikke riktig.

For liksom å spe på den allerede unyanserte reportasjen om avlivning, kommer Aftenpostens kommentator, Daniel Røed-Johansen, med en kommentar hvor han sammenligner hester med fotballspillere og en trener som står klar med pistolen i garderoben klare til å avlive mennesker! Har det rabla fullstendig for Røed-Johansen? For et journalistisk makkverk. Er det ingen redaktører på jobb i dag?

Et gedigent bevis på en spekulativ klikkartikkel uten nyanser og innsikt som ikke er Aftenposten verdig.

Dyrt med travhest

Å holde en travhest i konkurranseform er ingen billig fornøyelse - enten man har den på en profesjonell travstall eller man er hobbytrener hjemme.

Det er flere elementer som gjør at eiere i flere tilfeller må ta avgjørelser rundt hestene som er basert på noe mer enn bare følelser for dyret:

• 
  Treningsavgift
• Veterinærutgifter
• Skoing av hesten
• Utstyr
• Forutgifter
• Transport til og fra stevner
• Diverse utgifter

Dersom man har en hest i profesjonell trening, kan summen, dersom man er eneier, fort komme opp i NOK150-250.000 på et år avhengig av hestens helse. Og dersom man ikke komme på premielista i løpene, blir det ingen inntjening. Nettopp her, ved pengebingens dør, skiller veien seg for dyreelskerne og kynismens støttespillere.

Kan man forstå at det er sånn?

Ja, jeg kan det. Tildels. Det er ikke vanskelig å forstå at når lommeboka lider, blir man tvunget til å ta noen vonde avgjørelser. Men dessverre kan noen av disse avgjørelsene være i strid med hva som er folks normale rettsoppfatning av hva som er godt dyrehold. Og det kan jeg absolutt forstå. Følelsespekteret ovenfor dyr vekker ur-innstinktet basert på omsorg og kjærlighet hos veldig mange mennesker.

Det er dog noen basis-spørsmål som må stilles ovenfor travfolket.

Unge hester i løp. For tidlig?

Er det slik at det er dyremishandling når man sette unge hester i løp tidlig? Ja, mener noen. Andre mener at det er helt forsvarlig med begrunnelse at hestene er avlet for å løpe, for å konkurrere. Det siste er jo en ren faktaopplysning enten det er kaldblods eller varmblods-travere.

I USA ser man at hester på to år settes i full løpsform med ditto konkurranser. Her er fasiten at mange av de er utslitt og skadet i en fem-seks års alderen. Hesteholdet i USA er betydelig mer kynisk enn i Norge.

Her er noen relevant problemstillinger:

Er det riktig at de skal gå løp som to åringer? Er det riktig at de skal trene hardt og som en utvokst hest fra denne alderen?

Kan man med tyngde påstå at det ved flere profesjonelle staller, og hvor det ofte er flere titalls hester i trening, trenes for lite og for hardt?

Er det feil å trene en ung, fremadstormende hest inn mot konkurranser kun to økter pr uke (som noen med stort hell praktiserer) og da gjerne to harde intervalløkter? Hva slags nytte har dette for hesten annen enn at den kommer raskt i form for å kunne løpe fort samt begynne å tjene penger på kort sikt?

Det gjelder å komme raskt til start for enkelte – ofte kun basert på økonomiske grunner. Og det er her man må ta valg; dyrevelferd eller lommebok.

Er dette riktig for hesten?

Jeg har vanskelig for å tro at det skisserte trenings og konkurranseregimet, dersom dyrevelferd ble satt i høysetet, er den riktige veien for hesten. Alle som har peiling på fysiologi og treningslære, vet at det å kreere en god idrettsutøvere, tar tid og at grunntrening med sakte og riktig oppbygning er eneste veien å gå for å kunne ha en lang idrettskarriere. Dette gjelder både hester og mennesker. La meg forklare:

Det enkleste å bygge er muskler og kondisjon. Det gjør man på kort tid hvor ofte korte, harde økter gjør underverker. Langt mer tidkrevende og vanskelig er det å utvikle sener og beinstamme parallelt med muskler og kondisjon.

Harde treningsøkter er mer belastende for en kropp enn rolige økter. Når beinstruktur og sener ikke er sterke nok til å følge musklenes utvikling, blir det skader. Dette gjelder både mennesker og dyr. Forståelsen og kunnskapen vedrørende trening må rett og slett økes.

Større sjanse for skader

Nettopp derfor, med hester som eksisterer i et sådant treningsregime med få og harde økter, er sjansene for at hestene skadet, og da ofte i ung alder, mye større. Og hva sier så lommeboka når månedsutgiftene baller på seg uten at hesten får vært i banen uten å tjene penger?

Og hva gjør man med hesten når det stopper opp?

Periodisering, bygge kapasitet med flere økter

Som med andre idrettsutøvere er jeg overbevist om at periodisering av trening, hovedvekt på aerob kapasitet med trening minimum fire-fem ganger i uka, er viktig for å skape en forholdsvis sund og sterk hest som på sikt vil tåle både konkurranser og tøffe anaerobe treningsøkter. Dessverre harmonerer ofte ikke denne treningsveien med pengebingen.

Toppidrett? Er det sundt

Er det sunt å drive med toppidrett?

Nei. verken for folk eller hester.

Tidligere toppidrettsutøvere hos oss mennesker har dessverre mange plager etter en aktiv idrettskarriere grunnet tøffe påkjenninger. Forskjellen på oss og hestene er at vi ikke står i fare for å bli avlivet. Toppidrett, enten det er travhester eller humanidrett, er beviselig  ikke bra for helsa.

Altså: livet som travhest utsetter individene for såpass store påkjenninger at skader og andre sykdoms-plager dukker opp i større omfang enn hos hobbyhester grunnet harde treningsmessige påkjenniner.. Således vil prognosene og sjansene for at en travhest vil bli avlivet grunnet alvorlig skade, øke betydelig. Men la meg legge til: det er vel kun sprang og dressurhester som får like mye medisinsk pleie som travhestene. Og det er positivt.

Ikke leve for enhver pris

Vi må også forstå at når en hest først blir skadet og det fører til store plager for individet, vil det være en rett avgjørelse at avlivning finner sted. At hestekjøttet således blir mat for andre dyr er en naturlig del av ernæringskjeden. Man må også kunne forstå at det å omplassere enkelte travhester med et forventet aktivitetsbehov ofte kan være vanskelig på bakgrunn av hensikten med avlen. Disse hestene er jo ikke skapt for å stå stille i en liten paddock (selv om mange konkurransehester ofte gjør det mens de er aktive travhester også.)

Joda: Den var spekulativ

Artikkelen i Aftenposten var spekulativ. Både tittel og innhold uttrykker journalistikk som ikke er i henhold til fakta og som fullstendig forenkler en kompleks problemstilling. Det burde vært innhentet tall fra statistikker og fagfolk som nyanserte det faktum at hester blir løveføde i dyreparken. Faktum er nemlig at de aller fleste som har travhester, spesielt de som har hest hjemme, tar vare på hestene sine på en god måte.

Samtidig er det på sin plass å påpeke at alt er ikke fryd og gammen innen travsporten. Når handelen med dyr innbefatter penger, ja ofte store penger, vil enkelte se bort i fra dyrevelferden. Når mange av de som i dag skriver i kommentarfeltene i forbindelse med denne saken, figurer med total fornektelse av et problem som er relevant, blir debatten for meg fullstendig feil.