BODØ/GLIMT ER Norges beste fotballag, det er ingen uenige om. At Bodø/Glimts enorme suksess i Europa har ført til betydelig vekst i norsk toppfotball, er også et udiskutabelt faktum.

Suksess øker inntjeningen og avler penger på de øverste nivåene, og penger avler mer suksess om man forvalter dem godt.

Også på det området har Bodø/Glimt gjort alt riktig.

Det handler om å bygge et fundament, stake ut en kurs, justere avvikene og holde hardt i roret.

Jo bedre du blir, jo større blir handlingsrommet til å bli enda bedre.

BODØ/GLIMT HAR gjort alt riktig og er i dag det Rosenborg en gang var, Norges desidert beste og mest suksessrike fotballklubb. Med mange mil. I omsetningen av fotballens vann og brød – hard cash - er de også Norges største. 

Et publikumssnitt på oppblåste 6639 solgte billetter - uavhengig av nedslagsfelt og folketallet (53 257 1. januar i år) i byregionen de kommer fra - begrenser derimot klubbens vekstmuligheter.

Det har med beliggenhet og landsdelens avstander å gjøre.

For selv om publikumstallet per capita er større på Aspmyra enn på Brann Stadion og Intility Arena, så er det veldig mange flere folk som går på kamp og ser Brann og Vålerenga, til og med i OBOS-ligaen.

Derfor har Carl-Erik Torp rett når han sier det er på tide med et seriegull til en av de store byene.

DET HANDLER IKKE om å pisse på Bodø/Glimt selv om en tidligere fiskeriminister og stort sett alle nord for polarsirkelen synes å mene at argumentene minner om storbyenes omvendte mindreverdighetskompleks. Det handler om videre vekst og å klare å kapitalisere på den historisk sterke posisjonen et par distriktklubber har satt oss i. 

Skal norsk toppfotball klare å bygge videre på den muligheten Bodø/Glimt og Molde har servert gjennom å ta Eliteserien til 11. plass på den europeiske klubbrankingen, er det helt avgjørende å få med de store byene.

I det perspektivet er det viktig at Brann, Rosenborg, Viking og Vålerenga henger med i toppen.

Og ikke minst nå, som også Erling Braut Haaland, Martin Ødegaard og landslaget til Ståle Solbakken er med på å dytte fotballinteressen i A/S Steinrøysa i riktig retning.

Klarer de potensielt største klubbene å fylle arenaene i de største byene kan norsk fotball legge inn et gir eller to til.

DET SIER SEG selv, egentlig, og har ingenting med Bodø/Glimt å gjøre. Ære være dem for alt de gjør, vinner og har bidratt med. Det er på Aspmyra lista er lagt, og det er den standarden som må utfordres.

Det er også poenget ved å ønske suksess i de store byene.

Norsk fotball kan bli enda bedre om veksten kommer der mulighetene er størst.

Bodø/Glimt stanger i publikumstaket selv om de har store deler av en landsdel i ryggen og tidenes største borteseksjon på Old Trafford indikerer noe annet.

Når Aspmyra ikke fylles når det handler om seriegull, synes en tur til Drømmenes Teater i Manchester å være viktigere.

NÅR ALT DETTE er sagt, Bodø/Glimt vinner fordi de er best og det er det toppfotball handler om. Å være best. Ingen benekter det. 

Samtidig må det være lov å uttale tanker som setter utviklingen og framtida til norsk toppfotball i et perspektiv, uten at den gule familien får tannbørsten i halsen.

Skal det Bodø/Glimt i særdeleshet har bidratt til å løfte bli enda bedre, er det helt avgjørende at det skjer noe i de store byene. 

Ja, det kommer sørfra og det er sjelden populært, men ta det for det det er.

Godt ment.