HVER ENESTE GANG Terje Liverød syr sammen en rapport eller åpner munnen rundt temaet norsk toppfotball, gis det inntrykk av at det vakre spillet avdeling Norge er på vei til helvete. Det er ikke tilfelle. Snarere tvert imot. Norsk klubbfotball har samlet sett aldri vært bedre enn den er per dato. Siden Liverøds første dommedagsprofeti tilbake i 2021, har mange klubber tatt store steg og løftet Norge på den europeiske klubbrankingen. Neste sommer har vi fem klubber i Europa, en konsekvens av denne resultatmessige oppturen. For første gang siden 1999 har vi to lag i kvalifiseringen til Champions League. I tillegg har landslaget brukt høsten til å vinne et gruppespill og rykke opp til nivå A i Nations League. I det perspektivet er fotballåret 2024 det beste på mange, mange år.
I ET INTERVJU med Nettavisen I ET INTERVJUE med Nettavisen for fire uker siden, kom Terje Liverød med tall fra årets andre overgangsvindu, det vi akkurat har lagt bak oss. Det er et magert grunnlag for kategorisk slakt av norsk spillereksport. I beste fall er det en indikasjon, og ingenting mer. Når Terje Liverød nok en gang skrur på megafonen og hevder at norsk fotball er på vei mot stupet, blir spørsmålet hvorfor det? Hva er det ved norsk toppfotball som plager denne mannen noe så inn i helvete at den eneste fargen han maler med er beksvart. Oppgulpene kommer gjerne en gang i året, og for hver dommedagsrapport som presenteres er sannheten at det går stadig litt bedre. Hvis veien til helvete er økte publikumstall, stadig høyere europeisk klubbranking og et landslag i framgang, da er det bare å håpe at det kommer en ny rapport i 2025. NÅR ALT DETTE er sagt, Terje Liverød har sine poenger. Det er ting som henger på greip, og som det absolutt er verd å diskutere. Alt er ikke meningsløst selv om innpakningen er det. Men: Når Terje Liverød kritiserer norsk toppfotball, er pisk det eneste han bringer til torgs.
Samtidig drar han alle over en kam, alt mens han forteller dem hvor ubrukelige og inkompetente de er som fotballedere. Der har du i grove trekk fortellingen fra en fyr som for tre år siden hevdet at Bodø/Glimt må tvinge kjøpene sin til å signere for klubben. Hadde Dusteforbundet vært oppe og gått i 2025, ville Terje Liverød blitt tatt opp som æresmedlem. I ÅRETS SLAKT av norsk toppfotball er det norskutviklede spillere som er temaet. Det går også til helvete. Norsk fotball skjønner ikke sitt eget beste. Vi er for dårlig på å utvikle egne spillere, og de som blir gode nok og slipper gjennom nåløyet, selges for tidlig. Ingenting er bra ved det som gjøres i klubbene, og konklusjonen hans er derfor den samme som alltid: Katastrofal og trist for norsk fotball. IGJEN, TERJE LIVERØD er ikke helt på jordet, men kom igjen da mann. Hva er poenget ved hele tida å pisse folk midt i trynet? Hvorfor ikke invitere norsk fotball til bordet uten å skjelle dem ut på forhånd? Hvorfor ikke dempe retorikken en smule? Terje Liverød roper ulv så fort han føler han har en anledning, og det har han gjort i mange år. Alle som fikk med seg Æsops fabler på skolen vet hvordan det går. Intensjonen hans er kanskje god og velmenende, men måten han gjør på er svarte natta. Hvem orker å høre på en kar som stort sett æreskjeller det som kryper og går?
