Egentlig så merker jeg at jeg blir trist på politikernes vegne. I media generelt samt i debatter hvor de store partiene møter hverandre, kan man få inntrykk av at de er ekstremt uenige. Det er de ikke. Sjekk partiprogrammene og se at samtlige har mange felles mål som de ønsker å løse. 

Hvorfor går det ikke an for en fra Frp å si at de er enige med en fra Ap eller SV selv om de har samme mål? Hvorfor går det ikke an å si at der gjorde du en god j0bb? Jeg skjønner det bare ikke.

La meg med en gang slå fast. Jeg har allerede lagt stemmeseddelen i urna og jeg har stemt borgerlig. Personlig kommer jeg fra en ekte arbeiderparti-familie med trange kår. Jeg brenner jeg for mange av de sosiale sakene som venstre-siden står for. De har mange bra og gode tanker. For meg er ikke det noen selvmotsigelse selv om jeg denne gangen har stemt til høyre for sentrum.

Ikke fornøyd

Det er bare det at jeg ikke er fornøyd med vilkårene som jeg, som daglig leder i et firma i en konkurranseutsatt bransje, får. Jeg føler ikke at den sosialistiske regjeringen har gjort samfunnet vårt lettere å bo i. Mange av de gode tankene er ikke satt ut i handling.

Derfor føler jeg virkelig for at vi skal få en forandring. Om en borgerlig styrt regjering med ditto flertall i Stortinget vil gjøre det bedre for meg, og for landet vårt, er jeg neimen ikke så sikker på. Men jeg er så forbanna lei av å føle meg fattig – og hvor jeg sliter med å betale regninger samt ha til livets opphold. Det er  slitsomt for en som jobber 12-16 timers dager syv dager i uka uten at det blir igjen noe i pengepungen.

Jeg blir irritert

Og midt oppe i det samme ser jeg politikerne krangler om hvem som har rett, hvem som er best– og hvor jeg både føler og ser at samtlige sider prøver å komme med argumenter om motparten som ofte er ren løgn. Jeg, og mange med meg, begynner å bli ekstremt irritert.

Kan dere (politikerne) begynne å blir litt mer enige over partigrensene for en gangs skyld. Dere er valgt av folket. Dere er valgt for å gi borgerne et godt og bedre liv. Dere er valgt for at samfunnet vårt skal bli enda bedre. Kan dere ikke jobbe sammen istedenfor å ri partiprogrammer?

Er det noe rart at dere mistenkes for å søke makt og posisjon, innflytelse og internasjonale jobber? Og hvis dette har en smule sannhet i seg: Kan dette kalles demokrati som samtlige partier snakker så søtt om.

Stikkordet, kjære politikere, er ærlighet og evnen til å vise empati og følelser ovenfor andre. Det er folk der ute som trenger dere!

Dette er de enige om

Sånn for å underbygge noe av det jeg sier, har jeg har sett litt på likhetene mellom de forskjellige. De er flere en du tror:

• Demokrati og trygghet: felles mål i alle partiene — men strategiene varierer. SV og Rødt vektlegger ulikhet, MDG og Venstre fokuserer på grønn omstilling, KrF har verdibasert profil.
• Miljø: MDG, SV og Venstre leder tydelig på klima; Rødt følger med sosial og systemkritisk vri.
• Velferd: Ap, SV og Rødt vil styrke velferd gjennom statlig innsats; KrF er konservativ og familienær menvil i tilleg tilstalig innsats styrke næringslivet som tross alt huser 80% av våre arbeidstakere. FrP og Høyre samt Venstre predikerer det samme. Frp fremmer individuell frihet; Venstre kombinerer velferd med konkurranse.
• Sosial profil: Rødt og SV er tydeligst på økonomisk likhet og offentlige løsninger; KrF har konservativ etikk; Venstre og MDG mer progresjon, men innenfor liberal ramme.

Eller enda mer konkret på hvor våre partier står:

• Fokus på trygghet, velferd og klima: De fleste partiene – fra Ap og SV til MDG og Venstre – betoner trygghet, velferdsstaten og klimahensyn i sine programmer.
• Miljø og klima er sterkt fremtredende hos MDG, SV og Venstre .
• Sosial rettferdighet og inkludering: SV, Rødt og KrF har klare elementer knyttet til sosial politikk og behov for å inkludere utsatte grupper. Men når alt kommer til alt er det ingen av partiene som er i mot at staten tar et betydelig ansvar for de trengende i samfunnet vårt.

Og hva med de tre store, Ap, Høyre og Frp? De har mange felles mål som trygghet og stabilitet, nasjonal sikkerhet, velferd og rettssystem – men med ulike metoder.

• Ap støtter velferd via økonomisk kontroll og pragmatisme.
• H kombinerer konservativ økonomi med modernisering og sterkere rettsberedskap.
• FrP satser på individuell frihet, skattelettelser og mindre statlig regulering

Men det jeg sier betyr ikke noe

Det verste av alt, er at det jeg skriver her om våre folkevalgte, ikke betyr noe for våre stortingspoltikere og partiledelsene. Ingen på Stortinget ,selv om dette hadde blitt lest opp på talerstolen under trontalen, hadde brydd seg vesentlig.

Jeg er redd for at de er så indoktrinert i arbeidsmetoder, maktkamp, intriger , stratgier og posisjonering at de hadde klappet entusiastisk men hadde stått med påfølgende "jugekors" bak på ryggen.

Alt jeg ber om

Kjære politikere: Jeg får ikke gjort noe annet enn å be dere i hvert fall tenke dersom dere leser dette.. Tenke over hvorfor dere er der. Tenke på at kanskje noe i Rødt sin politikk kunne vært noe å kjempe for eksempelvis gratis tannlegebehandling og retten til fritt helsetilbud selv om det er i statlig regi. Og at Rødt kan se nytten av private tilbud dersom køene i det offentlige er lange. Dette er noe samfunnet vårt trenger sårt. Eller at skattepolitikken til Høyre når det gjelder formueskatten er verdt å lytte til. Husk at dagens formueskatt KAN ødelegge arbeidsplasser og at skatteinngangen fra de som flytter ut, skaper problemer for kommunene når den uteblir. Kan dere ikke finne en vei?

Respekter hverandre

Og kan dere politikere respektere hverandre på en mer demokratisk måte. Please! Hvorfor må SV-lederen <Kirsi Bergstøhar Skammets vegg på kontoret sitt? Det har ingenting med demokrati og humanistiske felleskapstanker å gjøre. Hvorfor må Støre bli forsøkt latterliggjort av de som ligger ute til Høyre? Selv om jeg ikke er enig i mange av de tingene han står for samt at jeg mener Ap har bomma. kan ingen ta fra ham (enten du vil eller ikke) at han er en klok mann som fortjener full respekt for sine meninger om hvordan samfunnet vårt skal være. Husk: Verken han eller Erna har hatt en lett styringsperiode med pandemi og nedstengning med påfølgende krig i Europa.

Hør da! Går det virkelig ikke an å finne felles løsninger til det beste for landet vårt?

Helt til slutt:

• 20% av vår befolkning klarer ikke en uforutsatt utgift på 20.000kr
• 17% har problemer med å betale regninger – og denne prosentandelen øker raskt
• Fra 2021 til 2024 økte utgiftene for en familie på 177.000 i gjennomsnitt.
• Norske eldre får færre varme måltider fordi økonomien på institusjonene strupes
• Og minstepensjonen er så liten at de som kun har det, lever under fattigdomsgrensa.

Dette er bare noen få av de problemene som politikerne må løse. Da hjelper det ikke å slenge dritt i paneldebatter og i sosiale medier når dere er enige hele bunten.

Sånn vil jeg ikke ha det. Vil du?