Økonomisk aktivitet knyttet til hest kan måle seg med, og i mange tilfeller overgå, flere tradisjonelle landbruksnæringer.
En fersk rapport viser at omsetningen per dekar jordbruksareal brukt til hest i snitt er på rundt 9 000 kroner, noe som er på nivå med melkeproduksjon og mer enn dobbelt så mye som for sau og korn.En sektor som skaper store ringvirkninger
I dag holdes mange hester tilknyttet fritidsbruk, ridesport og opplevelsesbasert turisme. Dette genererer en omfattende verdikjede som strekker seg langt utover selve hesteholdet. Alt fra oppstalling, fôrproduksjon, transport og utstyr, til veterinær- og hovslagertjenester inngår i denne økonomien. Ifølge rapporten bruker en gjennomsnittlig hesteeier rundt 90 000 kroner i året på utstyr og tjenester tilknyttet hesten. Private hester er en stor kundegruppe for bønder som produserer grovfôr for salg. Hester spiser både høy og kraftfôr, og selv om noe importeres, er mesteparten basert på norske råvarer. Dermed bidrar sektoren også til etterspørsel i norsk landbruk.
Bruker betydelige arealer – og pleier kulturlandskapet
Hver hest krever i snitt om lag 10 dekar jordbruksareal til fôr og beite. Dette betyr at store deler av norske jordbruksområder faktisk brukes indirekte til hestehold. Samtidig bidrar hestene til å holde landskapet åpent. Mange hester går på beite deler av året, og beiting med hest har i tillegg fordeler for parasittkontroll på beitemarker som også brukes av andre husdyr. Dette gjør hesten til en aktiv kulturlandskapspleier. Hesten er i tillegg en potensiell matressurs. Mange av dyrene er vallaker, noe som betyr at en større andel av bestanden kan slaktes uten å redusere det genetiske mangfoldet. Dette trekkes fram som en beredskapsfordel dersom Norge skulle havne i en krisesituasjon med behov for økt selvforsyning.
Stor variasjon i kostnader
Rapporten viser også at utgiftene for hesteeiere varierer mye. Noen betaler kun for fôr og strø, mens andre legger igjen betydelige summer på oppstalling med trening og oppfølging. Oppstalling kan koste opp mot 18 000 kroner i måneden for de mest omfattende tilbudene.
Økonomisk aktivitet på linje med melk – og langt over korn
Til tross for at hesten sjelden omtales i landbrukssammenheng, viser tallene at sektoren har betydelig økonomisk tyngde. Omsetning per dekar for hest: ca. 9 000 kr
Omsetning per dekar for melk: tilsvarende nivå
Omsetning per dekar for sau og korn: ofte mellom 2 500 og 4 000 kr
Selv hestehold på et beskjedent kostnadsnivå konkurrerer godt med ammeku og sauehold, og overstiger klart kornproduksjon målt i økonomisk aktivitet per dekar.
Bør inn i landbrukspolitikken
Selv om hesten er en del av både arealbruk, produksjon og verdiskaping, er hestesektoren i liten grad tatt med i analyser av norsk landbruk. Rapporten anbefaler at hesten i større grad inkluderes i landbrukspolitikken, både fordi den skaper økonomisk aktivitet og fordi den bidrar til å opprettholde aktiv bruk av jordbruksarealer over hele landet. Hestehold er også en rekrutteringsarena. Mange unge som ikke vokser opp på gård får sitt første møte med landbruk gjennom rideskoler eller hobbyhester. Dermed har sektoren også en sosial og kulturell verdi.
Et levende landbruk med hesten som aktør
Hesten har en lang historie i norsk landbruk – fra arbeidshest til dagens rolle som fritidsdyr og sportsutøver. Nå peker tallene på at den fortsatt har en viktig plass, også økonomisk. Å bruke jordbruksarealer til hest skaper inntekter og aktivitet i bygdene, og sikrer at jord forblir i bruk. Derfor løftes hestesektoren nå fram som en reell landbruksnæring – ikke bare en fritidsinteresse.
