Norge er på vei til VM. Det er det ingen tvil om. Men ærlig talt: Er det virkelig nødvendig med pipekonsert mot de israelske spillerne? Kunne ikke idretten for én gangs skyld heller glede seg over to selvmål fra Israel, en forbannet Erling Braut Haaland som puttet på og puttet på. Og at vi klarte oss veldig greit uten Martin Ødegaard?
Vi kan slå fast at Ståle Solbakken har hatt fantastiske spillere å putte inn i troppen. Jeg tror ikke en kommende landslagssjef vil få en lignende spillerstall. Da skulle det bare mangle at vi ikke for én gangs skyld skal kunne komme til et sluttspill. Jeg tror det blir en fest i USA og Mexico neste år. Og idrettsoptimist som jeg er, tror jeg Norge kan komme ganske langt. Men tilbake til kampen: Det ble demonstrasjoner før avspark. Politiet hadde god kontroll men måtte frem med tåregassflaska. Og da det israelske flagget ble tent på, ble samtlige demonstranter puttet inn i svartemarja og kjørt til politivakta. Én demonstrant stormet banen, men en av vaktene sto for dagens lekreste takling. Utover det gikk alt ganske så rolig for seg, alt til tross.. Det er jeg glad for. Det kunne blitt terroranslag, noe som mange virkelig fryktet. Jeg har aldri blitt sjekket så grundig på noe idrettsarrangement, selv på store mesterskap. Samtidig kan jeg ikke unngå å tenke på hvordan det kunne ha blitt dersom det ikke hadde vært våpenhvile. Jeg synes ikke idrett og politikk hører sammen. Samtidig ser jeg jo at idrett er storpolitikk – og at det alltid har vært det, helt siden Tyskland arrangerte OL med Adolf Hitler på tribunen i 1936. Da Jesse Owens vant sprintdistansene og lengde, ble diktatoren både skuffet og sint over at en farget person slo alt som var hvitt. Alt som har skjedd i Palestina – og Israel – de siste to årene har vært forferdelig, ja, rett og slett jævlig. Men får man fred, kan man kanskje se fremover. Vi trenger ikke flere raketter og drap av barn og unge. Faenskapet må ta slutt. Når det ble buet under avspillingen av Israels nasjonalsang, fikk jeg faktisk vondt. Jeg følte jeg kunne se angst i spillernes øyne. Sånt liker jeg ikke å se – uavhengig av hvem det gjelder. Norge har en hel rekke fremragende spillere. Antonio Nusa er suveren på venstrekanten, men dribler seg litt for ofte bort. Likevel roper jeg hurra for at han tør. Fyren er jo en verdensklassespiller hvis han får bukt med dribletrangen. Erling Braut Haaland brente to straffer. Det var rimelig forutsigbart at han skulle sette ballen i høyre hjørne etter at han hadde satt «VAR-straffen» (som ble underkjent grunnet keeperfeil) i venstre. Men bare minutter etterpå gjorde han det han kan aller best. I kamp mann mot mann drar han ballen med seg og setter den, fra ganske spiss vinkel, i motsatt hjørne. Og så putta han på goal og sjanser. For en spiller. Og så ble det hat trick - så langt. Om vi savnet Martin Ødegaard. Ja, jeg gjorde det. Vi var kanongode mot Israel. Og tenk: vi blir enda bedre med Martin på laget. Ståle Solbakken. Du er en suksess med dette landslaget.
