Ørneredet, eller Kehlsteinhaus som det heter på tysk, er en ikonisk bygning beliggende på toppen av fjellet Kehlstein i de bayerske alpene nær Berchtesgaden. Bygningen ble gitt som en gave til Adolf Hitler i anledning hans 50-årsdag i 1939, og det var Martin Bormann, en av Hitlers nærmeste medarbeidere, som tok initiativet til prosjektet. Kehlsteinhaus har siden blitt et symbol på Hitlers regime, selv om han personlig ikke var hyppig bruker av stedet.

 
Byggingen av Ørneredet

Prosjektet med å bygge Ørneredet var en monumental oppgave. Arbeidet startet i 1937 og ble ferdigstilt på rekordtid i 1938. Bygningen ligger 1834 meter over havet, noe som krevde avansert ingeniørkunst. Veien opp til Kehlsteinhaus er et mesterverk i seg selv: en 6,5 kilometer lang serpentinvei som klamrer seg til fjellsiden, bygget med presisjon og sikring mot de bratte stupene. Den slutter ved en tunnel som leder inn til en heis.

Den 124 meter lange tunnelen er hugget rett inn i fjellet. Fra enden av tunnelen går en heis, konstruert i messing og grønn polert messing, hele 124 meter vertikalt opp til bygningen. Denne luksuriøse heisen var ment å imponere og understreke det symbolske med Ørneredet som et maktsentrum.

 
Hitlers forhold til Ørneredet

Til tross for den grandiose naturen og utsikten, var Adolf Hitler ikke spesielt glad i Ørneredet. Han led av høydeskrekk og besøkte stedet sjelden. De gangene han var der, skal han ha brukt tiden til representasjon og møter med gjester. Eva Braun, Hitlers elskerinne, brukte stedet langt oftere og skal ha holdt flere selskaper der. Blant de kjente gjestene var Benito Mussolini og andre fremtredende nazistiske ledere.

 
Hitlers residens i Berchtesgaden

Hitler foretrakk sin private bolig Berghof, som lå på Obersalzberg, noen kilometer nedenfor Ørneredet. Berghof var en luksuriøs villa som fungerte som hans hovedkvarter og bolig i perioder før og under krigen. Området var strengt bevoktet, og nazistene bygget et omfattende nettverk av bunkere og underjordiske anlegg i fjellene rundt eiendommen. De allierte trodde lenge at fjellanleggene skjulte viktige militære hemmeligheter og lagre.

 

 

Hva skjulte egentlig fjellmassivet rundt Berghof og Ørneredet

 

De allierte hadde en sterk oppfatning av at fjellmassivet rundt Berghof og Kehlsteinhaus skjulte omfattende militære installasjoner og at det kunne fungere som et siste hovedkvarter for Adolf Hitler og hans regime. Disse ryktene bidro til å skape et bilde av Obersalzberg som en ugjennomtrengelig festning.

Ryktene om fjellmassivene og "Alpenfestung"

Det allierte trodde på eksistensen av en såkalt "Alpenfestung" eller "alpefestning". Dette var en idé om at nazistene hadde forberedt et enormt nettverk av underjordiske bunkere, lagre, og forsvarsinstallasjoner i de bayerske og østerrikske alpene. Ifølge ryktene skulle dette fungere som en siste skanse hvor Hitler, hans nærmeste menn, og lojale SS-styrker kunne trekke seg tilbake for å lede en motstandskamp mot de allierte.

 
Hva stemte egentlig?

Ryktene om en Alpenfestung var sterkt overdrevet. Selv om det faktisk eksisterte bunkere og underjordiske installasjoner på Obersalzberg, inkludert komplekser under Berghof og i fjellet nær Kehlsteinhaus, var de langt mindre omfattende enn antatt. De var primært designet for beskyttelse mot luftangrep og for å oppbevare dokumenter, våpen, og andre ressurser. Disse installasjonene hadde ikke kapasitet til å fungere som et hovedkvarter for hele det nazistiske regimet.

Martin Bormann, en av Hitlers nærmeste rådgivere, hadde initiert byggingen av flere av disse anleggene, men de var langt fra ferdigstilt da krigen nærmet seg slutten. Mangel på tid, arbeidskraft, og ressurser hindret utviklingen av noe som kunne ligne på den legendariske Alpenfestung.

 
Hvorfor trodde de allierte på dette?

Propaganda og feilinformasjon: Nazistene selv spredte rykter om Alpenfestung for å styrke myten om regimets uovervinnelighet. Dette var en del av deres propaganda for å demoralisere fienden og oppmuntre egne styrker til fortsatt kamp.
Reelle strukturer: Eksistensen av bunkere og det enorme sikkerhetsapparatet rundt Obersalzberg ga troverdighet til ideen om en festning.
Strategisk betydning: Obersalzberg var kjent som Hitlers base i mange år. Den isolerte, lett forsvarbare beliggenheten i fjellene styrket mistanken om at området hadde en strategisk militær rolle.

 
De alliertes aksjoner

På grunn av disse ryktene rettet de allierte stor oppmerksomhet mot Obersalzberg. Den 25. april 1945 gjennomførte altså amerikanske og britiske styrker et massivt bombeangrep på området, som ødela store deler av Berghof og andre installasjoner. Kehlsteinhaus ble imidlertid ikke truffet i angrepet, muligens på grunn av sin isolerte beliggenhet på fjelltoppen.

 
Hitlers faktiske hovedkvarter

På dette tidspunktet var Adolf Hitler allerede i sin bunker i Berlin, hvor han tilbrakte de siste ukene av sitt liv. Fjellmassivene rundt Berghof og Kehlsteinhaus spilte aldri noen militær eller strategisk rolle i krigens sluttfase.

Kehlsteinhaus er i dag et populært turistmål. Det opprinnelige navnet er bevart, og stedet drives som en restaurant og museum. Utsikten fra Kehlsteinhaus på en klar dag er spektakulær, med en panoramautsikt som strekker seg til Østerrike og utover de bayerske alpene.

Til tross for sin mørke historie, er stedet blitt et symbol på hvordan en brutal fortid kan brukes til å lære og reflektere over historiens feiltrinn.