Polestar 4 var en bil vi synes så sportslig og fin ut ved første øyekast men er jo ikke det man forbinder med en SUV. Rent designmessig har den litt til felles med en av de eldre modellene av Toyota Celica – spesielt i fronten. For meg er ikke det negativt overhodet.

Jeg trodde, når sant skal sies, at dette var en ganske så liten bil. Men så feil kan man altså ta. Det kommer jeg tilbake til.

 

Kraftpakke

Polestar 4 er ei kraftpakke av en bil – som drar på alle fire – og som har hele 544 hestekrafter på alle fire hjula. Dert betyr at 0-100 skal gå unna på 3,8 sekunder. Det testet vi aldri – for det er ikke den slags tester vi driver med, men jeg skal love dere at det sparka godt unna når man fikk bruk for disse kreftene i forbikjøringer.

Når du trår inn gassen, brukes det mye selvfølgelig  strøm. Ladehastigheten er som de fleste andre og utmerker seg ikke spesielt rask.Rekkevidden derimot,  virker ganske så god og selv om gradestokken vandre langt ned i minustall, klarer den fortsatt over 40 mil. Det er bra. På sommer er 50 mil realistisk.

Unik - utem bakvindu

Men det er noen detaljer som gjør denne bilen ganske unik. Polestar 4 har nemlig ikke noe bakvindu. Ja, du hørte riktig. Istedenfor bakvindu, har de satt inn en plate. Det tok ærlig talt litt tid før jeg fikk med meg den detaljen siden det er montert et kamera bak som gjengis i speilet inne i kupeen – og om gir glimrende sikt bakover. Det positive er at selv om bilen blir møkkete etter å kjørt på saltede veier, var sikten bakover fortsatt ganske god. Det er dog et problem og det er for oss som er langsynte uten å bruke progressive briller når vi kjører: Vi ser ikke så godt siden speilet kommer for nær og derfor blir bildet uskarpt. Dumt men sant.

Lettkjørt

Bilen er utrolig lettkjørt. Den ligger som ei flat padde på veien og er rett og slett vanvittig morsom å kjøre. Ja, en av de aller mest morsomme vi har kjørte av minisuver, om vi skal kalle Polestar 4 akkurat det. Setene er veldig gode med alle nødvendige innstillinger.. Rattet kan justeres på alle mulige måter – og dashbordet er oversiktelig og praktisk visuell med en stor 20 tommers skjerm med en software som gir brukeren et godt og enkelt brukergrensesnitt. Det er veldig enkelt å finne frem til de respektive funksjoner du har behov for – ja selv under kjøring. Og det beste av alt: her fungerte bilen software 100% i motsetning til Polestar 3. Samtidig er det en liten skjerm bak rattet slik at blikket hele tiden kan være i fartsretning. I tillegg kommer både fartsgrenser, gps-retning når man bruke kart - samt hastighet opp i frontruta. Med andre ord: alt er rettet inn mot at du skal har øyenene rettet på veien. Og hvis du ikke gjør det, sier bilen fra ved at den setter i gang massasje i stolen. Ja, du hørte riktig: da begynner massasjestolen å fungere hvis bilens interne kamera oppfatter at du ikke er fokusert i kjøreretning.

 

Høytalere i hodeputa

En annen detalj som er ganske så fiks er at handsfri-høytalerne sitter i førerstolen og i nakkestøttet. Første gangen jeg koblet opp bluetooth og tok en telefon, var jeg ikke helt obs på hvor lyden kom fra. Det spektakulære er jo at medpassasjerer nesten ikke hører hva som blir sagt, kun førereren. Samtidig så er det dessverre et stort minus med dette systemet. Er det ikke digital lyd, dvs at mobiltelefonen til innringer ikke er på det aller beste nettet, kan lyden i disse høytalerne i nakkestøtten blir ullen og grøtete slik at det kan bli vanskelig å høre den du snakker med. Det er selvfølgelig ikke optimalt når du må, litt for ofte, gjenta: «Hva sa du, hørte ikke skikkelig». Men som en detalj, dog med forbedringspotensiale, er denne funksjonen viktig sett i lys av trafikksikkerhet.

Når vi snakker om lyd. Som i Polestar 3 har Polestar 4 et veldig godt lydanlegg. Da snakker jeg om lydgjengivelsen om selv på flat EQ, dvs instilling av bass, mellomtone og diskant, låter helt nydelig uten å vrenge selv på høy lyd. Dersom du gidder å skru, vil dette anlegget gi deg en optimal lydgjengivelse.

Interiøret i den bilen vi har kjørt en stund var i offwhite lær. Lekkert. Og det var god plass til fem personer med overraskende god plass til føttene for de som sitter i baksetet. Bagasjeplassen er ikke allverden men det er ingen problemer å ha med seg fem vanlige kofferter og litt attåt dersom man også bruker det lille bagasjerommet fremme i bilen.

Sportslig

Bilens eksteriør synes jeg Polestar har vært heldig med. Den blir, som en bil uten bakrute, ganske så spesiell. Den fremstår som sportslig på alle måter – og kanskje det aller beste: Bilen fremstår som en kvalitetsbil på alle måter. Jeg kan vel slå fast at begge de nye modellene til Polestar virkelig har falt meg i smak – og at de har foretatt en betydelig nivåhevning fra kassebilen Polestar 2.

Konklusjon

Og da gjenstår kun en ting. Jeg skal kaste terning. Det må blir bra. Terningens ville ferd stopper på fem. Det er bare å gratulere Polestar med vekl utført jobb i en bil som ligger mellom 5-600.000 kroner i innkjøp.