Studien bygger på aktivitetsmålinger fra mer enn 80 000 britiske deltakere i UK Biobank og utfordrer dagens «én størrelses-råd» for fysisk aktivitet.

Slik ble studien gjennomført

Forskerne analyserte data fra et stort antall middelaldrende deltagere (gjennomsnittsalder rundt 60 år) i UK Biobank som bar akselerometre på håndleddet i én uke. De ble fulgt i gjennomsnitt åtte år, og man registrerte forekomst av koronar hjertesykdom og dødelighet. 

Blant dem uten hjertesykdom ved start, hadde kvinner som oppnådde minst 150 minutter moderat-til intens trening per uke 22 % lavere risiko for hjertesykdom, mot 17 % for menn.

Når man gikk videre og vurderte høyere treningsmengder, viste det seg at kvinner nådde omtrent 30 % risiko­re­duksjon ved fem timer trening (ca. 250 minutter per uke), mens menn måtte trene nærmere ni timer (ca. 530 minutter) for tilsvarende effekt. 

Videre så de på en gruppe på rundt 5 000 personer som allerede hadde hjerte-/karsykdom ved studiestart, og her var forskjellen enda klarere: Kvinner som fulgte minimums-anbefalingene hadde tre ganger lavere døds­risiko enn aktive menn med samme volum.

Hva betyr det for rådene om trening?

Forskerne mener at dagens retningslinjer — som sier at alle voksne bør ha 150–300 minutter moderat eller 75–150 minutter høyintensiv trening per uke — kanskje ikke treffer alle likt.  De foreslår at det kan være hensiktsmessig å tenke kjønns­tilpassede råd, fordi kvinner ser ut til å få mer helsegevinst per minutt aktivitet.

Norsk ekspert er mer reservert

Men i Norge er ikke alle overbevist om at vi bør endre anbefalingene nå. Ulrik Wisløff, professor i fysiologi ved NTNU, mener at studien har svakheter som gjør at det er for tidlig å innføre separate anbefalinger for kvinner og menn.

– Studien gir ikke informasjon om hvorvidt kvinner og menn har trent med ulik intensitet, det er en viktig begrensning, sier Wisløff. Han mener at det kan være at kvinner har hatt høyere relativ intensitet i trening (i forhold til egen kapasitet) enn menn, noe som kan forklare forskjellen.

Han peker også på at flere andre store studier — blant annet en med over 400 000 deltakere fra Taiwan og en med 90 000 deltakere fra UK Biobank — viser at treningens beskyttende effekt er relativt lik mellom kjønnene når man ser på høyintensiv aktivitet. 

– Ut fra dagens kunnskap ser jeg ingen grunn til å anbefale forskjellige treningsmengder for kvinner og menn, sier han. Flere av disse uttalelsene er hentet fra forskning.no

Viktige tall å huske

• Kvinner: 250 min/uke (≈ 4 t) moderat-til intens trening → ~30 % lavere risiko for hjertesykdom. 
• Menn: Cirka 530 min/uke (≈ 8,8 t) for tilsvarende risiko­re­duksjon. News-Medical+1
  Minimumsanbefaling (150 min/uke): Kvinner 22 % risikoreduksjon, menn 17 %. 

Veien videre

Forskerne understreker at funnene må bekreftes i mer mangfoldige befolkningsgrupper enn britiske middelaldrende hvite — studien er begrenset til denne gruppen. Nature De anbefaler også at fremtidige studier skiller klarere mellom moderat og høy intensitet aktivitet for å forstå mekanismene bak kjønnseffektene.

I mellomtiden mener Wisløff at vi bør fokusere på å få flere til å være fysisk aktive – uansett kjønn – og kanskje heller legge vekt på intensitet og kvalitet i treningen fremfor kun mengde.

– Vi trenger ikke nødvendigvis å trene mange timer, men litt mer aktivitet — og gjerne med høyere intensitet — gir stor helsegevinst, sier han.

 Spennende innspill

Denne nye studien gir et interessant innspill: Kvinner kan få mer «bang for the buck» i fysisk aktivitet når det gjelder beskyttelse mot hjertesykdom sammenlignet med menn. Men norske helseeksperter advarer mot å endre offisielle anbefalinger før vi har mer kunnskap. Inntil videre gjelder fortsatt: Få inn aktivitet, beveg deg mer — og viktigst: start der du er.