I en ny studie ser forskere på om ensomme er mer utsatt for problemer som depresjon og psykoser. Basert på medisinbruken, er sammenhengen altså tydelig.

Ensomhet øker risikoen for å utvikle psykoser, bipolare lidelser og alvorlig depresjon.

– Risikoen for at en ensom person også strever med psykiske problemer, er større enn for dem som ikke er ensomme, sier Rodríguez-Cano.

Resultatene er publisert i BJPsych Open.

Hva kommer først?
Det er heller ikke utelukkende milde psykiske vansker vi snakker om. De psykiske vanskene kan være omfattende.

– Forskningen vår kan tyde på at ensomhet øker risikoen for å utvikle psykoser, bipolare lidelser og alvorlig depresjon, sier Rodríguez-Cano.

Men er det ensomheten som bidrar til de psykiske vanskene, eller er det de psykiske vanskene som bidrar til at noen blir ensomme?

Det kan være begge deler.

– Når vi evaluerer hvordan ensomhet utvikler seg fra ungdomsårene til voksen alder, fant vi at de med psykotiske lidelser og bipolare lidelser har større sannsynlighet for å øke ensomheten siden ungdomsårene, sier førsteamanuensis Rodríguez-Cano.

– Selv om vi ikke kan identifisere årsakssammenheng i vår studie, er sammenhengen mellom ensomhet og alvorlige psykiske lidelser tydelig på lang sikt, sier han.

Flere sammenhenger
Ensomhet og det å være alene er så klart to forskjellige ting. Noen velger selv å være alene, og trives godt som det uten at det får dårlige følger for den mentale helsen deres. Men de ensomme kan streve ekstra.

– For eksempel kan de som har tidlige stadier av psykiske lidelser i ungdomsårene, ha problemer med sine sosiale relasjoner. Det kan føre til at de føler seg mer alene, og dette forverrer psykopatologien deres, sier Rodríguez-Cano.

Dessuten kan de som føler seg ensomme generelt, ha tankemønstre som dårlig selvtillit. Dette kan føre til ensomhet, som igjen kan øke psykiske lidelser i voksen alder.

Undersøker tusener over tiår
Forskerne undersøkte rundt 2600 personer fra langtidsstudien Ung i Norge. Denne studien har pågått siden 1992. Den følger flere tusen personer som var tenåringer på 1990-tallet.

Forskerne kan derfor se hvordan det går med deltakerne over lengre tidsrom. I denne undersøkelsen fulgte de deltakerne i over 20 år. Opplysningene herfra ble sammenstilt med opplysninger om medisinbruk fra Reseptregisteret.

– Over 80 prosent av deltakerne mottok ikke medisiner mot psykiske vansker i den perioden vi undersøkte, sier førsteamanuensis Rodríguez-Cano.

Vi må skape muligheter for at unge kan føle seg mindre alene, og dermed forebygge psykiske problemer.

De aller fleste strever altså ikke med psykiske vansker. Men 12 prosent mottok minst ett preparat, og 7 prosent mottok to eller flere. Disse gruppene utgjør til sammen nær 500 personer.

Bør overvåke ensomme unge
– Forskere, politikere og ulike samfunnsaktører, både på forebyggende og klinisk nivå, bør overvåke ensomhet i ungdomsårene. Vi må skape muligheter for at unge kan føle seg mindre alene, og dermed forebygge psykiske problemer, konkluderer Rodríguez-Cano.

Arbeidet er et samarbeid mellom folk fra NTNU, Universitetet i Oslo, UiT Norges arktiske universitet, OsloMet, Oslo universitetssykehus og Sykehuset Innlandet.