Snø er et fascinerende og viktig naturfenomen som oppstår når vanndamp i atmosfæren kondenserer og fryser til iskrystaller. Disse iskrystallene samler seg og danner snøfnugg, som faller til bakken når lufttemperaturen er tilstrekkelig lav.
Hvordan oppstår snø?
Snø oppstår når fuktig luft avkjøles til under frysepunktet, og vanndampen kondenserer til iskrystaller. Disse krystallene binder seg sammen og danner snøfnugg. Lufttemperaturen og fuktigheten påvirker både formen og størrelsen på snøkrystallene. De mest komplekse og symmetriske krystallene dannes når temperaturen er mellom -2 og -15 grader Celsius.
Kan snø være farlig?
Snø kan være både vakker og farlig. Tunge snøfall kan forårsake snøskred, som er en stor fare i fjellområder. Store mengder snø kan også skape trafikale problemer, skade bygninger, og forstyrre kritisk infrastruktur. Kulde og dårlig sikt under snøvær kan utgjøre en risiko for menneskers helse og sikkerhet.
De største snømengdene i verden og Norge
Den høyeste målte totale nedbøren av snø gjennom en sesong som noen gang er målt i verden, var på Mount Baker i Washington, USA i 1998–1999 da de målte 28,96 meter. Dette var mer enn den forrige rekorden som var holdt av Mount Rainier i Washington, USA som i 1971–1972 fikk 28,5 meter med snø. Dagsrekorden er fra Silver Lake i Colorado i USA med 1,93 meter i 1921. I Norge er det Ålfotbreen på Vestlandet som har den største målte snødybden, omtrent 15 meter snø har blitt målt der hvert år.Snøkrystaller
Snøkrystaller kommer i mange forskjellige former, avhengig av temperatur og fuktighet under dannelsen. De vanligste typene inkluderer stjerneformede dendritter, platekrystaller, og kolonner. Hver snøkrystall er unik, og deres symmetri og kompleksitet har fascinert forskere i århundrer. De har mange forskjellige former og mønstre, men de har alle en sekskantet symmetri på grunn av iskrystallens molekylære struktur. Her er noen av de vanligste formene: Stjerneformede dendritter: Disse er de klassiske snøfnuggene som ofte blir avbildet. De har et komplekst, forgrenet mønster med seks hovedgrener.
Plater: Disse er flate og tynne, ofte sekskantede, med en jevn eller mønstret overflate.
Kolonner: Disse ser ut som små, sekskantede prismer eller sylindre. De kan være hule eller faste.
Nåler: Tynne, avlange krystaller som ser ut som små nåler.
Kombinerte former: Noen snøkrystaller kan ha en kombinasjon av flere former, for eksempel en kolonne med stjerneformede dendritter på endene.
Irregulære former: Snøkrystaller som har kollidert med andre krystaller eller som har smeltet og frosset igjen, kan ha uregelmessige former.
Hver snøkrystall er altså unik, selv om de deler de samme grunnleggende formene, avhengig av temperatur og fuktighet under dannelsen.
Hvor i verden finner vi snø?
Snø finnes hovedsakelig i områder med temperert og kaldt klima, inkludert Arktis, Antarktis, og høytliggende fjellområder over hele verden. Land som Canada, Russland, Norge, og Sveits opplever ofte mye snø om vinteren. Noen områder, som Saharaørkenen og deler av tropene, opplever sjelden eller aldri snø. Enkelte steder, som ørkener og lavtliggende tropiske øyer, har sannsynligvis aldri opplevd snøfall.
